|
https://home.nuug.no/~thomas/xenadu/issue4/
I dette nummer:
Copyright for hver artikkel tilhører forfatteren. Copyright for samlingen av artikler tilhører Xenadu Tidende. |
|
||
|
|
|||
This is the story of a time long ago, a time of myth and legend. When the ancient gods were petty and cruel and they plagued mankind with suffering.
Den underskjønne Afrodite kommer første gang surfende inn i Hercules/Xena-universet i andre sesong av Hercules i episoden The Apple (H30/217), utfordrende kledt i rosa slør og med en selvopptatthet like bred og utfordrende som smilene hun sendte Iolaus. I likhet med sine to søstre, Athene og Artemis, gjør hun hva hun kan for å manipulere Iolaus dom i konkurransen om hvem av dem som er den mest tiltrekkende. Hun gir ham et magisk eple som kan få enhver jordisk kvinne til å forelske seg i ham, men betatt av hennes skjønnhet proklamerer Iolaus at det er henne han vil ha. Afrodite er alt annet enn overrasket, svarer kokett at eplet kun virker på dødelige kvinner, og at dersom han forteller noen om det, vil ingen kvinner noensinne falle for ham igjen.
Dermed har Afrodite allerede demonstrert sin likegyldighet ovenfor mennesker og sin bevissthet om og bruk av et tiltalende ytre for å oppnå målene sine. Senere i episoden viser det seg at hun ikke går av veien for å splitte to elskende og starte en krig i håp om å få bygget templer for seg selv når krigen er over. Hun spiller på å fremstå som dum, men Hercules irettesetter henne. "Jeg kjenner deg", påstår han. "Du er ikke så dum som du later som." Kjærlighetens gudinne har plassert seg blant Olympens kyniske guder, og markerer seg som utspekulert, kokett og usedvanlig selvopptatt.
Afrodite har likevel blitt en svært populær karakter, og hun har dukket opp igjen i flere episoder både i Hercules og Xena. I disse historiene har hun fått utvikle en dypere, flerdimensjonal personlighet som ettervert kommer til å bry seg mer både om mennesker og guder. Neste gang hun viste seg var i Hercules-episoden Love Takes a Holiday (H40/303). Her får Afrodite det for seg at det er kjedelig å være kjærlighetens gudinne og leter etter et annet yrke. I sin søken kommer hun over Hephaestus, den deformerte ild-guden. Han har lenge vært hemmelig forelsket i henne, og Afrodite blir sjarmert. "Skjønnhet er ikke bare utseendet, men også hvordan du er på innsiden", sier hun til ham, og er overrasket over at hun er i stand til å si noe dypt. Hephaestus svarer at hun ikke vet hva det vil si å alltid bli bedømt på grunnlag av utseendet alene. "Jo", svarer hun, "det har vi felles." Afrodite og Hephaestus inngår ett forhold som viser seg å være holdbart, og hun går gladelig tilbake til å være kjærlighetens gudinne. Kanskje var hun i utgangspunktet ikke lei av jobben sin, bare lei av å bli behandlet som en dum blondine.
På lignende vis beviser hun utover i serien at hun også lar seg røre av mennesker som er i stand til å se mer ved henne enn hennes vakre ytre.
Afrodite er helt klart begjærets gudinne. Da hun forsøkte å skifte yrke, etterlot hun seg en verden der menn fremdeles begjærte kvinner, men der kvinner ikke kunne bry seg mindre om menn. Men kjærlighet mellom mennesker ser hun ut til å ta lettere på. Afrodites første Xena-episode er For Him the Bell Tolls (40/216). Afrodites sønn, Cupido, har vokst opp. Til morens irritasjon har han sørget for at en prins og en prinsesse har forelsket seg, og dersom kongedømmene slås sammen, vil det bety færre templer til Afrodites ære. Hun påpeker dette for Cupido som svarer at ja vel, kanskje du mister et par templer, hva så? Dette er kjærlighet!
Senere lykkes Afrodite med å ødelegge forholdet Cupido fikk i stand, og han uttrykker sin misnøye. "Du har klart det, mor", klager han. "Du har klart å forkludre enda et av de perfekte parene mine. Hvordan kan du kalle deg selv kjærlighetens gudinne?" Afrodite svarer uanfektet at kjærlighet ikke bare dreier seg om en lykkelig slutt. "Dessuten handler det til syvende og sist bare om hormoner, eller hva?" påstår hun. Senere får Gabrielle sjansen til å snakke med henne, og Afrodite utbryter at Gabrielle høres akkurat ut som Cupido. Gabrielle forsøker å overtale gudinnen ved å påpeke at kjærligheten er myk og var, ikke voldelig og ondsinnet. "Du vet ikke mye om kjærlighet, gjør du vel?" svarer Afrodite tørt.
Men på et vis har de vel alle rett. Kjærligheten er ikke alltid bare romantisk og vakker, begjær og vonde følelser er en del av det. Cupido og Afrodite utfyller hverandre bra som kjærlighetens guder.
Alexandra Tydings kommer fra Washington D.C. Som barn lærte hun irsk folkedans, og denne interessen førte henne til Malone School of Irish Dance. Hun har representert USA i verdensmesterskap for irsk dans. Hun har vært ved the American Ballet Theatre og opptrådt ved the Royal Ballet of London. Hun har også bakgrunn i teater og har hatt flere hovedroller. Dessuten har hun deltatt i filmer som The Sunchaser, Angst og Alice, og hun har hatt flere gjesteroller i diverse TV-serier i tillegg til rollen som Afrodite i Hercules: The Legendary Journeys og i Xena: Warrior Princess.
Tydings studerte ved Brown University, hvor hun tok Modern Culture and Media, som stort sett dreide seg om analyse av film. Her hadde hun blant annet psykoanalytisk teori og feministisk teori.
Tydings forteller i et intervju at hun har blitt spurt om hun synes Afrodite er en god rollemodell for unge jenter? Svaret hennes er todelt. På den ene siden er Afrodite fullt klar over makten i sin egen seksualitet. Hun bruker den ikke på en god måte, men Tydings mener det er viktig å være oppmerksom på hvilken rolle den spiller i relasjon til andre, spesielt menn. Slik sett er Afrodite et godt forbilde, fordi hun ikke bare er komfortabel med sin egen seksualitet, men også stolt av den. Dessuten, sier Tydings, er det en side ved Afrodite som er smålig og latterlig, og her er hun en god modell på hva man ikke skal gjøre.
(H=HERCULES, X=XENA)
The Apple [H #30]; Love Takes a Holiday [H #40]; The Green-Eyed Monster [H #44]; For Him the Bell Tolls [X #40]; Reign of Terror [H #55]; Stranger in a Strange World [H #64]; The Quill Is Mightier [X #56]; Femmes, Fins and Gems [X #64]; If the Shoe Fits [X #80]; Love on the Rocks [H #99]; Love, Amazon Style [H #105]; Little Problems [X #98]; Married With Fishsticks [X #105]; Eve [X #111]; Motherhood [X #112].
Les om hver enkelt episode i episodeguiden til Whoosh! magazine: http://www.whoosh.org/epguide/index.html
Intervju med Alexandra Tydings
http://www.whoosh.org/issue17/ityd1.html
Oh, My Goddess! - artikkel om Afrodite
http://www.whoosh.org/issue47/rudnick15.html
Alexandra Tydings biografi
https://www.dragoncon.org/people/tydinga.html
Alexandra Tydings hjemmeside
https://www.alextydings.com/
"I'm a lover, not a fighter" synger Michael Jackson, men Ares faste strofer er heller "I'm a fighter, not a lover" - ja, skal man dømme etter hans problematiske forholdt til vår heltinne Xena kan man virkelig begynne å lure på om han ikke burde ha adoptert Jacksons utsagn.
For mannen er besatt av den godeste Xena. Hans mål i livet er å vinne henne over til The Dark Side slik at de kan herske over verden sammen. En kan jo spørre om han er for svak til å greie det alene? Bak enhver sterk mann står det jo som kjent en ennå sterkere kvinne...
Ares startet ut som Xenas erkefiende. Hver gang noen forsøkte å drepe våre to heltinner på det mest hårreisende vis kunne man være ganske så sikker på at det var Ares som sto bak og dro i trådene. Ares er en sjarmerende olympisk gud som elsker å leke med menneskehetens skjebne. Og selvsagt handler det i bunn og grunn om verdensherredømme - det gjør det jo alltid for stormannsgale skurker generelt, men også guder drømmer om å herske over jorden. Og Ares ønsker seg en ekstra stor bit av kaken.
Men Ares har en stor svakhet og svakheten heter Xena. Han forsøker gang på gang å få henne over på sin side. Han forsøker med sjarm, sex, list og ondskap. Men Xena står imot. For hva ville vel verden ha vært uten litt motstand til å krydre tilværelsen med?
For på motsatt side av de gode må man ha litt ondskap. Ares og Xena er som yin og yang. De er som to forskjellige sider av den samme mynten hvor den ene ikke er komplett uten den andre. De kan hate hverandre så mye de bare vil, men Ares er uten tvil en dyd av nødvendighet. For hva hadde egentlig en actionheltinne vært uten en ondskap å slåss mot? Og når alt kommer til alt, når man først skal ha en fiende, er vel ikke Ares den verste.
Kevin Smith
Født: 16. mars 1963
New Zealand
Kallenavn: Smithy
Mannen bak Ares er født og oppvokst på New Zealand. Han endte opp som skuespiller ved et ulykkestilfelle. Som ung var han glad i sport men etter å ha pådratt seg en hjernerystelse endte han på benken. Der var det ikke spesielt morsomt å sitte, og hans kone, Sue, så en plakat for en audition på Are you lonesome tonight, et stykke om Elvis, og sendte Kevin på audition.
At Kevin Smith faktisk kan synge har han fått bevise i musikalepisoden Bitter Suite. Han er også sanger i et band kalt The Wide Lapels som har gjort det til sitt kjennemerke å synge de aller verste sangene fra 70-tallet.
"Hva skal du bli når du blir stor?"
Det var spørsmålet som jeg under en halvsøvnig surferunde på TV plutselig så bli stilt til gutter og jenter i akkurat den alderen da det hevdes, og muligens dessverre med rette, at holdninger til bl.a. kjønnsroller alt har festet seg.
Svarene viste at det er uhyggelig langt igjen før vi i det hele tatt kan begynne å snakke om at vi har nådd noen større resultater når det gjelder å gi jenter og gutter like muligheter i samfunnet.
Svarene i seg sjøl var i og for seg ille nok, men det var først ved kontraspørsmålet "hva ville du blitt dersom du var gutt?" som virkelig viste hvor kort vi er kommet.
Dersom svaret ble sykepleier (jente) ble gjerne svaret lege (gutt). Eller hva med gravemaskinkjører/husmor? Pilot/flyvertinne?
Det var i det øyeblikket jeg lurte på hva en ihuga fan av Xena eller Buffy ville svart... hadde det da vist seg å være det samme rollemønstret i svaret ville jeg for alvor ha blitt overrasket.
Det var vel ikke for ingen ting at da en viss herre ved navn Røise bestemte seg for å bli vår alles kristelige barnevakt og bokstavelig talt startet sitt korstog mot vold i TV før alle snille barns leggetid, så var det nettopp Xena, en av de få kvinnelige heltene han valgte som fyobjekt!
Tilfeldig? Ja, gjett om jeg tror det.
Xena er etter min mening en av de viktigste seriene rettet mot så vel gutter som jenter som noen sinne er laget.
Det er en fantasy-serie der helten er en ung, sjølstendig kvinne, hvis eneste virkelig alvorlige binding gjennom hele serien er til hennes venninne og kampfelle og kontrapunkt Gabrielle, i seg sjøl en kompleks figur som serieskaperne liksom aldri helt fant potensialet til.
Lucy Lawless som Xena og Renee O'Connor som Gabrielle gjorde en skuespillerinnsats i serien som får liknende serier til å blekne fullstendig.
I mine øyne var og er serien nøyaktig rett medisin for unger langt under tenåringsstadiet som trenger å få seg et skikkelig spark i kjønnsrollemønstret. Og da mener jeg både jenter og gutter.
Noe av det som gjør serien så viktig er nettopp Xenas uavhengighet. Hun definerer seg på sitt beste aldri i forhold til menn, hun definerer tvert om dem ut ifra seg.
Uansett om hun kan bli både forelsket og vill og gal etter en mann, så drar hun alltid videre uten dem.
Jeg påstår naturligvis ikke at alle episodene av serien er "bra" - langt i fra. Det finnes episoder som er så likegyldige og slette og direkte dårlige at en ønsker at en aldri hadde sett dem. Det finnes en del dyktig lagde humoristiske episoder, særlig der Lawless spiller en eller flere dobbeltgjengere. Til og med figuren Joxer, en omreisende ridder med mer til felles med Don Quijote enn med Prins Valiant, kan til tider forsvare sin plass i serien.
Likevel er det nok i de "humoristiske" episodene at serien til tider er svak.
Serien har også en del logiske brister. Gabrielle blir helt fra begynnelsen framstilt som en nærmest litt helgenaktig, for ikke å si frøkenaktig, figur. Hun skal ikke ta livet av folk, derfor utstyrer de henne med en kampstokk som da formodentlig bare slår folk i svime.
Alle som kjenner litt til kampstokken som våpen vet imidlertid at et forkjært slag med den (eller bare å slå beina unna noen så de ramler med hodet mot en stein) kan være like dødelig som et sverdhogg.
Jeg har ikke (takket være Røise?) sett de siste episodene av serien der Gabrielle etter hva jeg hører går fra å i noen episoder å være den rene pasifistiske helgen til endelig å bli en ordentlig kriger.
Serien om Xena er det materialet som drømmer blir til av. Forhåpentligvis også unge jenters drømmer. En inspirasjon til å ha tillit til egen styrke og uavhengighet og mot til å gjøre egne valg.
Et poeng til i serien er at den tredje viktigste personen i serien uten tvil er Callisto, tilsynelatende tvers igjennom ond, og med det uttalte mål i livet å pine og plage Xena som i sine yngre år som leder for en hær av krigere ble årsak til at familien til Callisto døde.
Hun er egentlig en fascinerende figur hun også, dyktig spilt av Hudson Leick, og blant de få som kan kjempe mot Xena og ikke tape.
Her begår serieskaperne en klar blunder ved å gi henne guddommelige krefter, og Xena stopper henne gang på gang ved å få et lass med stein til å rase ned i hodet på henne - til tross for at serieskaperne også har gitt Callisto evnen til øyeblikkelig forflytning fra ett sted til et annet!? Noe som til slutt kun kalte på latteren, i hvert fall hos meg.
Altså enda en figur i serien hvis potensiale til en viss grad forvrenges og forvanskes og skusles bort.
Ingen ting i serien fylte meg imidlertid med så blandede følelser som amasonene. Amasone-"stammen" er faktisk virkelig beskrevet som en stamme, en indianerstamme! Fjærpryd, dans, begravelsesritualer, kampmetoder... dette er kvinneversjonen av "de edle ville", slik indianerne ble oppfattet av en del europeiske romantikere for snart tre-fire hundre år siden.
Men noen av episodene med amasonene er tross det veldig bra, og noen av amasonene er også overraskende troverdige som personer om enn slett ikke som gruppe.
En figur som kommer sent men godt er Amarice, spilt av Jennifer Sky.
Det er absolutt ikke på skuespillersiden serien har svakheter, svakhetene ligger i manus og regi, og serien mangler noen ganger sosial dristighet.
Hvorfor erotiseres f.eks. aldri forholdet mellom Xena og Gabrielle? Det antydes jo gang på gang, så blekner det hele bort i ingen ting.
Blant mine yndlingsepisoder er den hvor Gabrielle blir en alldeles skjønn vampyr, og biter Xena i en av de kanskje mest sensuelle scenene i hele serien.
Både den episoden og de episodene i Buffy the Vampire Slayer der den grå musa Willow forvandles til et lærkledd monster av en vampyr får meg til å ønske at noen kunne ta skrittet fullt ut, og lage en serie der kvinnelige vampyrer og ikke mennesker er hovedpersoner og helter... men da ville nok "Røisene" gå helt amok og hyle så høyt at de ynkelige små kommersrottene som styrer TV-stasjonene ville pile inn i hullene sine og be om pent vær og nåde og "vi skal aldri sende det mer".
Det aller mest tvilsomme i Xena synes jeg for min del nettopp er enkelte åpenbare og helt malplasserte konsesjoner til en fordomsfull og umoden (amerikansk?) opinion. De som forskrekkes ved tanken på enhver annen Gud enn Jahve (og hans kollega Allah?) Det er et par skikkelig teite episoder som nærmest ber om unnskyldning for at man har valgt "feil" religiøs bakgrunn for serien.
Mangelen på virkelig konsekvent vinkling både religiøst og politisk (feministisk) skaper noen ganger situasjoner som får serien til å virke inkonsekvent og engstelig.
Men i noen av episodene våger man til gjengjeld en skarphet og dysterhet som hever Xena: Warrior Princess opp til noe som ligger langt bortenfor kommersialiteten og underholdningas grenser. Episoder som The Debt I og II for eksempel, hvis eneste svakhet må være at Gabrielle i enda større grad enn før framstilles som en bunnløst naiv og moralsk fjott som på Xenas vegne foretar valg hun umulig helt kan forstå konsekvensene av.
Når ellers Gabrielle framstilles som både kunnskapsrik og intelligent blir dette en ødeleggende sjølmotsigelse. Hun vil i The Debt spare livet til den hensynsløse herskeren "Den Grønne Dragen". Men egentlig burde det være et enkelt regnestykke at det ville kunne koste tusenvis av menneskers liv, deriblant Xenas!
Ekstra lite gjennomtenkt blir det når Gabrielle i en tidlig episode med tittelen The Greater Good overlater Xena til det som ser ut som hennes sikre død for å redde en hel landsby. Da må en spørre forfattere/filmskapere; er det mer sannsynlig (og mer høyverdig?)at Gabrielle vil ofre sin venn Xena i en slik situasjon, enn at hun vil la Xena lykkes med å ta livet av en brutal hersker som har vært skyld og vil bli skyld i mange flere menneskers død?
De lar henne til og med være godtroende nok til å stole på denne grusomme og kvinneforaktende mannens ord om at han vil la Xena leve...? Snakk om å snuble i egne bein.
Men det er likevel en meget viktig diskusjon det som The Debt legger opp til. Nemlig: når er en terroristisk handling som drap på en hensynsløs leder en moralsk og riktig gjerning?
For en nærmere analyse av det se f.eks. Edward Hyams Killing No Murder.
En annen av mine favorittepisoder er den kanskje enda mørkere Adventures in the Sin Trade som også er delt i to episoder. Full av magi og for en gangs skyld ganske troverdige amasoner.
Pussig i grunnen hvor godt slike serier av og til har av å lage episoder der hovedpersonen fullstendig rives opp og vekk fra det miljøet og de personene som utgjør seriens "kjernefamilie".
Adventures in the Sin Trade inneholder også noen av seriens beste actionscener. Kampscenene i serien som helhet er helt sikkert noe som ikke bare har bidradd til å gjøre serien populær, men som også har bidradd til at unge jenter (og ikke bare unge?) som har fulgt serien har blitt inspirerte til å se på seg og sin egen kropp i en helt annen rolle enn den tradisjonelle "offerrollen" som kvinner gis i maskulinistiske serier.
En annen flott kampsekvens er "stigekampen" i ett av de første møtene mellom Xena og Callisto, med en koreografi som overgår det meste både innen moderne og klassisk ballett! Fullt på høyde og mer enn det også med kampscenene i Hong Kong-filmer som "Heroic Trio".
Jeg mistenker sterkt at svakhetene i Xena er de iboende svakhetene som ligger både i det som sees på som kommersielt nødvendig, og i selve den vestlige kulturen. Fordommene og de bevisste og ubevisste grensesettingene både hos serieskapere og forfattere og andre "ansvarlige".
Men alle slike svakheter til tross, Xena: Warrior Princess er en fantastisk bra serie for barn(!) og ungdom så vel som for oss evig barnslige gamlinger.I mine øyne kanskje det viktigste filmatiske serieeventyret som har vært presentert på TV.
Den er det materialet som drømmer blir til av. Forhåpentligvis også unge jenters drømmer. En inspirasjon til å ha tillit til egen styrke og uavhengighet og mot til å gjøre egne valg. Feminisme, men uten vanskelige og forpliktende analyser og ord.
"Hva skal du bli når du blir stor?"
"Akkurat det jeg vil. Kanskje til og med... Krigerprinsesse?"
En takk til Thomas Gramstad som har bedre oversikt enn meg over navn, etc. på episoder og personer.
Fanfiction er fortellinger om og med personer fra TV-serier, filmer, bøker, tegneserier og annet skrevet av fans, for fans. Det er ikke nødvendig å være en fan av en bestemt serie for å kunne like fanfiction om seriens personer.
Fanfiction er i disse dager hovedsakelig forbundet med Internett, der du kan finne fiction fra nær sagt enhver serie du har hørt om og mange du ikke har hørt om. Men fanfiction er ikke et nytt fenomen, det har eksistert i flere tiår, tidligere som stensil- eller fotokopierte hefter, såkalte fanzines (fan magazines).
Star Trek er et eksempel på en serie med en omfattende fanfiction tradisjon. Der publiseres bøker med fanfiction og det arrangeres konkurranser, med regler for form og innhold slik at dette ikke bryter med Star Trek-universet eller de oppfatningene om dette som dets skapere har. Fanfiction på nettet opptrer derimot friere.
Et av de størst fanfiction arkivene er www.fanfiction.net med fanfiction av alle typer. Blant TV-seriene er det Buffy the Vampire Slayer som er størst med hele 5000 historier (per juli 2001). Av andre serier kan nevnes Angel med ca. 1200; Star Trek Voyager, ca. 1400; Stargate SG-1, ca. 600; Charmed, ca. 500; Farscape, ca. 300; og X-files med ca. 2500, mens Xena: Warrior Princess har ca. 500, og Hercules: The Legendary Journeys og Young Hercules har ca. 50 hver.
Hvis fans av en TV-serie ikke liker retningen serien går i representerer fanfiction en mulighet for dem til å lage sin egen versjon av hvordan serien burde være. Det var for eksempel mange X-files fans som var misfornøyde med at Agent Mulder ikke var med i sesong 8 av X-files, og de lagde dermed sin egen versjon med Mulder. Det samme skjer nå med Xena. En del fanfiction-forfattere er i full gang med å skrive en fortsettelse, eller "sesong 7" for Xena. Dette skjer via nettet og kan leses om her: pub57.ezboard.com/fxenaseason7frm1.
De fleste som skriver fanfiction er ukjente utenfor nettmiljøet, men noen får utgitt bøker, og Melissa Good som skriver Xena fanfiction har også skrevet manus til to episoder i sesong 6. Å skrive fanfiction er ikke noe å bli rik av, men hvis du er god kan det altså hende du kan få utgitt bøker. I det minste kan du gi et bidrag til å glede en andel av verdens befolkning, nemlig dem som leser fan fiction.
Sankt Hans-aften 2001 ble den siste nye Xena-episoden noensinne vist på amerikansk TV. Ifølge ryktene som har spredt seg over hele verden er dette en til tider sentimental og melodramatisk episode med mange dødsfall. Mange spør seg hva som skal skje nå - er en epoke over? Europa ligger uansett langt etter. Det finnes 6 sesonger av Xena, hver med 22 episoder. Noen få europeiske land har kommet igang med 5. sesong, de fleste har ikke kommet lenger enn 4. TV3 i Norge har kjøpt inn 5. sesong og vil forhåpentligvis begynne å vise den høsten 2001.
For oss utenfor USA blir det nok ekstra merkelig å skulle tenke på hva det innebærer at Xena er slutt, siden vi har så mye igjen. Men amerikanerne er godt i gang. Kommentar-artikler samt intervjuer med skuespillerne og produsentene av Xena: Warrior Princess spys ut på løpende bånd. Fra disse kan vi bl.a. lære at både Lucy Lawless, Renée O'Connor og andre skal ta seg et friår med tid til seg selv og familieliv. De har både råd til og behov for dette. Arbeidet med Xena-serien har vært fysisk og emosjonelt utfordrende og utmattende og fylt hele dagen og hele bevisstheten hver dag, med personlig vekst, suksess på alle fronter, media-oppmerksomhet, og en sterk familiefølelse på godt og ondt med alle de andre i crewet. I tillegg til behovet for fri og ferie vil det ta tid å omstille seg for å kunne jobbe med andre ting. Forøvrig strømmer tilbudene inn.
Xena-serien har vært en døråpner for sterke heltinner i en rekke andre serier og filmer. Buffy the Vampire Slayer, Nikita, Dark Angel, Cleopatra 2525, Relic Hunter (skattejegerne), Sheena, Witchblade og Raven er noen få eksempler. Det er også blitt mer vanlig med kvinnelige helter, politikvinner, soldater osv. i biroller og i serier som i utgangspunktet ikke handler om kvinner. Xena, som satte rekorder i seertall allerede i sin første sesong, har åpnet veien for disse.
En stor og aktiv Xena-fandom som har dannet sosiale miljøer med massevis av aktiviteter, en endeløs rekke av nettfora og nettsteder, hvorav mange så profesjonelle websteder at de har skaffet sine skapere jobber innen grafisk design, har holdt det gående og vokst i flere år. Hva vil skje nå? Vil Xena-fandom dø, nå som det ikke kommer flere nye episoder? Det er liten grunn til å tro det. De aller fleste innen Xena-fandom er eller har utviklet interesser for andre eksempler på kvinnelig styrke enn Xena. For mange har Xena blitt en innfallsport til å studere historiske amazoner, mytologi, litteratur, feministisk teori, andre kulturer, historie og science fiction. Denne bredden i interesser tyder på at dagens Xena-fandom kan fortsette ved å ta opp i seg og legge mer vekt på slike supplementer.
Ellers vil det utvilsomt fortsatt arrangeres Xena-kongresser, videofester, kostymeparties, og diskusjoner og analyser av gamle episoder, karakterer og fortsettelseshistorier. Bra Xena-episoder er ikke noe man blir lei av, de har en episk og emosjonell kraft som trekker folk tilbake om igjen og om igjen, og det er alltid noe nytt å oppdage eller oppleve i dem. Det utgis en økende flom av bøker og artikler om Xena og krigerkvinner. Og etterhvert som resten av verden tar igjen USA, når alle Xena-sesongene blir vist eller blir tilgjengelige på kjøpevideo i de ulike landene, vil alle Xena-fans få en mer felles kontekst. Da kan ikke-amerikanere delta i større grad i fora som nå domineres av amerikanere, og uten fare for spoiling... Det er derfor fristende å avslutte med å dra et gammelt jungel-ordtak: Dette er ikke slutten. Det er ikke en gang begynnelsen på slutten. Det er slutten på begynnelsen.
Her er et lite utvalg av nettsteder der du kan lese om folks reaksjoner på at siste episode av Xena har flimret over amerikanske TV-skjermer:
https://www.etonline.com/television/a3646.htmFølg også med i Whoosh! magazine på www.whoosh.org. I løpet av august kommer Special Group Therapy Issue, Session 1.