Morgenbladet nr. 30, 30. juli 1999
I sin bokkronikk Heltens filosofi i Morgenbladet nr. 26, 2. juli 1999, legger Gunnar Schrøder Kristiansen frem et velskrevet og fruktbart utgangspunkt for diskusjon om Ayn Rands ideer og forfatterskap. Han påpeker den viktige forbindelsen mellom Nietzsche og Rand, som mange tilhengere av Rand benekter eller undervurderer. Nietzsche er den eneste filosofen som blir nevnt ved navn i Kildens utspring (den norske utgaven av The Fountainhead, nyutgitt for 3. gang på norsk for to år siden - det er ikke bare danskene som gir ut Rand). Nietzsches påvirkning på Rand er vel så mye opposisjon som enighet. Den tragiske karakteren Gail Wynand i Kildens utspring er Rands bevisste oppgjør med Nietzsche. Han er avismagnaten som søker makt over andre via sitt medieimperium. Gjennom Wynands tragiske fall og Roarks suksess fremsetter Rand sitt budskap om at den sanne individualist hverken ofrer seg selv for andre, eller ofrer andre for seg selv (slik Nietzsche rett som det var gikk inn for, og slik Wynand gjorde til en livsstil).
Likevel er Roark en ganske forskjellig type helt enn Rands helter i hennes senere hovedverk Atlas Shrugged (ikke utgitt på norsk). Mens sistnevnte er rasjonelle og filosofisk avklarede kapitalister, preges Roark i større grad av vilje og pasjoner, og av uavklarede filosofiske spørsmål som han arbeider seg gjennom i løpet av romanen. Roark er dermed en mer Nietzscheansk figur enn Rands senere helter - og mindre Nietzscheansk enn hennes tidligere, f.eks. i We the Living. Det går altså en utviklingslinje i Rands forfatterskap med hensyn til hva det heroiskes natur består i, en endring i vektlegging på pasjoner og viljestyrke over mot logiske resonnementer og fornuft, det dionysiske tones ned og fortrenges av det apollinske.
Det er vanlig å oppfatte Rand som et ekstremt uttrykk for den amerikanske drømmen. Man kan med like stor rett oppfatte Rand som en representant for russisk kultur. I sin bok Ayn Rand: The Russian Radical (Pennsylvania State University Press, 1995), undersøker den politiske filosofen Chris Sciabarra Rands russiske røtter og hvordan disse har påvirket hennes tenkning og forfatterskap. Rand er etter dette sterkt påvirket av russiske filosofers vektlegging på kontekst og organisk helhet i tenkningen, og benytter ofte elementer av dialektisk metodologi i sin tenkning og argumentasjon.
Kristiansen påpeker at om man går langt nok ut i begge retninger på den politiske høyre-venstreaksen, så vil de to endene møtes. En interessant bekreftelse på dette er at libertarianeren Sciabarra hadde marxisten Bertell Ollman som sin doktorgradsveileder og venn, og Sciabarra har gjort en rekke arbeider der han sammenligner libertarianske og kommunistiske utopier. Kristiansen gjør videre den kontroversielle observasjon at Rand kan sees som en fortsettelse av den anarkistiske individualistiske tradisjonen med Malatesta, Bakunin, Kropotkin, Godwin, Tucker m.fl., til tross for at Rand var tilhenger av en nattvekterstat. Enda mer nærliggende er kanskje en sammenligning med Emma Goldman, som til og med har en lignende biografisk bakgrunn som Ayn Rand (født i Russland, bodde i St. Petersburg, emigrerte til USA, karrierekvinne og individualistisk agitator, ukonvensjonell og kontroversiell livsstil, og krevde samme frihet og rettigheter som menn hadde).
Rand, feminisme og likestilling er imidlertid et komplekst og motsetningsfylt emne. Den samme kvinnen som hevdet kvinners like rettigheter, frihet og muligheter for å utføre et hvilket som helst yrke, var også en tilhenger av viktorianske eller patriarkalske kjønnsroller der det mannlige ble identifisert med det heroiske, det aktive og det sterke, mens det kvinnelige ble identifisert med heltedyrkelse, det passivt-mottakende og det underordnede. I Rands noveller og romaner ser vi en utvikling fra den tidlige del av forfatterskapet der kvinnene var like sterke eller til og med sterkere enn mennene, til den sene, modne Rand der mennene oppnår psykologisk og seksuell dominans og kvinnene underordner seg. De mange komplikasjoner, paradokser, selvmotsigelser og ulike tolkninger man kan finne i Rands ideer og holdninger om kjønn og seksualitet blir belyst i essay-antologien Feminist Interpretations of Ayn Rand (1999), redigert av Sciabarra og Mimi Gladstein, en bok i Pennsylvania State University Press' kjente Feminist Rereadings of the Western Canon-serie.
Kristiansen påpeker det selvmotsigende i ideen om en fornuftskult (og kanskje spesielt en individ-dyrkende sådan). Dette fenomenet ser likevel ut til å være en lovmessighet: en ny tenker vil alltid avføde to typer tilhengere, den ortodokse som søker å bevare arven mest mulig uendret, og den kjetterske som vil utforske mer, videreutvikle og gjenfortolke. Det er ikke de samme menneskene som bedriver konservering som bedriver innovasjon. Tvertimot er dette svært forskjellige personlighetstyper, tenkemåter og arbeidsformer, og dette må nødvendigvis avstedkomme ideologiske og organisatoriske splittelser. Frihet innebærer ikke det samme for disse personlighetstypene, og det skal vi kanskje være glad for, fordi friheten dør hvis den oppfattes som en endelig statisk sluttilstand istedenfor å oppfattes som en uopphørlig prosess av kontinuerlige reforhandlinger. En levende idetradisjon må derfor leve med og i brytninger og vekstsmerter, i frihetens navn.
Thomas Gramstad
Randiansk Forum
Postboks 2631 Solli
0203 Oslo
https://home.sol.no/~frihet/aynrand/
Sciabarras prosjekter:
https://www.nyu.edu/projects/sciabarra/
Thomas Gramstad er leder for Randiansk forum)
Dette dokumentets adresse:
https://home.nuug.no/~thomas/fri/kjettere-og-ortodokse.html
Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no
Artikler av Thomas Gramstad:
https://home.nuug.no/~thomas/fri/
Premises Of Post-Objectivism:
https://home.nuug.no/~thomas/po/post-objectivism.html