Morgenbladet nr. 8, 23. februar 2001
I Morgenbladet nr. 4, 26. januar har Truls Lie en interessant refleksjon i forbindelse med den norske utgivelsen av Ayn Rands roman Atlas Shrugged (De som beveger verden). Lie diskuterer Nietzsches påvirkning på Rand, og parallellene mellom deres filosofier, en påvirkning som ofte bestrides av Rands tilhengere, men som er høyst reell og verdt å undersøke nærmere. Idéhistorisk sett er Rands etikk en herremoral i Nietzsches terminologi (men i betydningen herre over seg selv, ikke herre over andre). Rand representerer en ny type herremoral fordi hennes filosofi innebærer at alle og enhver kan være, og bør være, herre (over seg selv). Det nye med Rands herremoral er altså at den innebærer en demokratisering av de aristokratiske dydene Nietzsche beskrev og forsvarte. Dette oppnår Rand ved å forkaste determinisme, ved å formulere sin egen rettighetsteori, og ved å formulere en ny egoistisk etikk der egoisme og rettferdighet forenes ved at ingen skal ofres til noen andre, hverken ved å ofres til andre eller ved at andre ofres for en selv. Disse elementene hos Rand innebærer dermed muligheten for at alle kan overta de aristokratiske dydene som tidligere var forbeholdt noen få. Rand kan dermed leses som forkjemper for en demokratisering av de klassiske aristokratiske dydene, og for en modernisering av dem inn i industrisamfunnet.
Dessverre har Rands begrepspar first hand og second hand blitt oversatt til henholdsvis ener og annenrangs i den norske utgaven. Dette er misvisende fordi Rands begrepspar henviser til henholdsvis det å oppfatte og oppleve virkeligheten direkte og selvstendig (som i "førstehånds kjennskap til"), og til det å være prisgitt og underlagt andres meninger og innfall ("annenhånds informasjon"). Rands begrepspar dreier seg i første rekke om epistemologi og etikk, om karakterdannelse og hvordan forholde seg til virkeligheten og omgivelsene, selv om hun var optimistisk nok til å mene at de som forholder seg førstehånds til virkeligheten ved hjelp av egen fornuft og vilje også som regel vil oppleve lykke og oppnåelse av sine kreative mål. Det er ingen genetisk determinisme hos Rand, og den uheldige oversettelsen skaper et uberettiget inntrykk av elitisme. Rand har mange uttalelser om at alle har skaperkraft og -evne, og hun hadde større tro på fornuften hos "folk flest" enn hos de intellektuelle.
Sammenhengen mellom Rand og "turbokapitalisme" er heller ikke så opplagt som den kan virke ved første øyekast. Det er ikke alle som mener at Rand hører hjemme på høyresiden, og ikke bare på grunn av hennes velkjente ateisme, kristendomskritikk og sterke forsvar for selvbestemt abort. Rand står for en radikal ny filosofi, ikke i en konservativ tradisjon, og mange konservative hevder at hun dermed har mer felles med venstresiden. Anarkososialisten Lance Klafta hevder at det Rand kaller kapitalisme i virkeligheten er sosialisme under et nytt navn, og at hun er "høyresidens Marx", på grunn av hennes sterke forsvar for at enhver kan bruke sin egen fornuft og skaperkraft i et førstehånds forhold til virkeligheten og egen karakterdannelse, samt hennes kompromissløse forsvar for frihet og like rettigheter for alle. Akademikeren og Rand-spesialisten Chris Matthew Sciabarra påpeker og analyserer i sine bøker at Rands filosofi er preget av dialektisk tenkning og metodikk, noe Rand bragte med seg fra sin russiske bakgrunn. Dialektikk forbindes idag gjerne med politiske ideologier på venstresiden, som hadde mer eller mindre monopol på dialektikk inntil det kom frem at dette er et fremtredende trekk i Rands tenkning. Alt dette viser at Ayn Rand ikke enkelt lar seg plassere langs en høyre-venstre akse, og at et bilde av Rand som elitismens og turbokapitalismens jordmor er feilaktig og misforstått. Plassering av Rand krever mer idéhistorisk analyse av hennes tenkning og flere sammenligninger med andre tenkere og tradisjoner.
(Thomas Gramstad er leder for Randiansk forum)
Dette dokumentets adresse:
https://home.nuug.no/~thomas/fri/turbojordmor.html
Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no