MUSKELBURKA FOR IDRETTSKVINNER?

Av Thomas Gramstad

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivs 3.0 Norway License.

På idrettsgallaen 2012 som ble høyprofilert i media stilte vår skisuperstjerne Marit Bjørgen opp i en kjole som ikke la skjul på hennes flotte, velbygde biceps.

Dette ble – selv i 2012 – så altfor meget for en del sarte, kjønnsstereotype mennesker. Rosa motebloggere kom med "råd" og "anbefalinger" om at hun burde ha dekket til armene. For i 2012 er det visst fortsatt slik at muskuløse menn kan sprade rundt og vise seg frem uten problemer, mens muskuløse kvinner ikke kan vise seg frem og helst bør være eller gjøres usynlige! Rosabloggerne får støtte fra angstbitende menn som i avisenes kommentarfelt slenger ut av seg doping- og steroid-beskyldninger, anført av en forhenværende og dopsdømt finsk kvinnetrener (ingen vikarierende interesser eller motiver der nei!).

Hva blir det neste? Forslag om at kvinner som har "for store" eller "for mye" muskler må pakkes inn i rosa muskelburka, for å beskytte våre stakkars kjønnsroller og deres lettskremte undersåtter mot grensesprengende og mote-nedbrytende kvinnemuskel-råskap?

Det virker ikke som det har skjedd så mye siden jeg skrev denne lille muskelfeministiske epistelen for en del år siden:
Har muskler kjønn? – https://home.nuug.no/~thomas/fri/muskelkjonn.html.

Forøvrig er jo muskler og femininitet et historisk tema, om enn kanskje ekstra aktualisert i moderne tid.

MUSKELKVINNENES IBOENDE SKJØNNHET

Men trenges det egentlig enda en kommentar som fokuserer på kvinnekroppen? Ja, jeg skulle mene det. Av to grunner:

For det første at nedrakking av kvinner med muskler er et altfor vanlig fenomen, slike kvinner blir nesten automatisk forsøkt gjort til mobbeofre i media – et paradoks når vi tenker på at nettopp disse kvinnene uttrykker et kvinneideal som ligger langt unna den klisjeaktige offerrollen som de samme kritikerne ellers påstår at de synes kvinner bør komme seg ut av.

For det andre at nedrakkingen fører til at mange kvinner tror og forteller hverandre at "menn liker ikke og vil ikke ha kvinner med muskler" – dette blir en vedtatt "sannhet" som kan hemme mange kvinners selvbilde, livsutfoldelse og utvikling av sine potensialer. Da blir det en oppgave for menn å si fra høyt og tydelig om at "Jo, vi liker muskler!". En del av oss iallfall.

Og vi må si mer enn det. Jeg er mann, vanlig dødelig og ikke noen konkurranse-idrettsmann eller kroppsbygger, og jeg synes kvinner med mye eller store muskler er utrolig flotte å se på. Idrettskvinnene har som oftest et funksjonelt fokus, men for noen, innenfor fitness, kroppsbygging etc., har muskel-utviklingen også et estetisk fokus. Dette er kvinner som gjør sine kropper til vakre kunstverk – levende skulptur eller kroppen som lerret. Når jeg i tillegg vet hvor mye arbeid, innsats og viljestyrke som ligger bak er det bare å ta av seg hatten og bukke dypt, og takke for bidraget til mer skjønnhet i verden.

Muskuløse kvinner er utrolig vakre, og de som rakker ned på eller mobber dem stiller bare sin egen stygghet til skue. Samt sitt eget dårlige kvinnesyn og estetisk blindhet.

Vanlige ord blir små målt mot muskelkvinnenes skjønnhet, så la meg heller overlate ordet til dikteren:

TIL KVINNELIGE KROPPSBYGGERE (BERTRAND BESIGYE)

Dere skulle hatt flere beundrere enn Vigelandskulpturer
Og Michelangeloskulpturer, jerndisiplinjenter,
Halsomslyngbare bunnfuttjenter, for måten dere nedsliper torsoene
Med svette, som om dere hadde i sinne å overgå renessanseskulpturenes rå ynde
...
Tigerinnetorsoer, tatovert med kornsirkelsymboler eller vikingsymboler
Eller egyptiske symboler eller ormete slyngplantelinjer
Eller kinesisk skrift eller med arr etter elskovskloring
Eller helt uten arr eller tatoveringer,
På de faste midjene dere spenner beltene om,
Magemuskelmidjene som strutter i harde knytninger,
...
Dere skulle hatt flere beundrere enn Pantheon i Roma,
For måten dere parrer eyeliner og benkpress,
For måten dere parrer lipgloss og eggehviteslurping,
For måten dere får menns pikker til å rope om hjelp,
For måten dere gir fullstendig faen i alle som sier
At dere er ukvinnelige og at kvinner ikke skal ha store muskler
Og at dere er groteske, for måten dere bare lar all
Folkeforakten prelle av det oljeglinsende muskelskjoldet,
Det er som om dere vet, mens bicepsene presses mot sprengning,
At en dypere skjønnhet bor i kampen mot skjønnhetsidealet:
Dette masseødeleggelsesvåpenet skapt for å drepe selvsikkerheten
I hunnkjønnet og drepe enhver revolusjonsimpuls i hunnkjønnet,
...
Dere skulle hatt flere beundrere enn Notre-Dame i Paris,
Tabutrossere, med like hardtrent smilemuskulatur som leggmuskulatur,
Dere som klatrer over piggtrådgjerder gnistrende av voltvold
Bare for å komme på trening, gira på musklenes egen grokraft
I vakrere slyngninger av hete enn solen er gira på sin egen allkraft.
Solen tilber ingen andre guder enn sin egen styrke.

Sitert fra Bertrand Besigye: Til kvinnelige kroppsbyggere
Les hele diktet her: https://www.iform.no/pub/art.php?id=1511

FREMSKRITT OG ENKLE SANNHETER

Heldigvis får rosa-bloggerne mye motbør både på bloggene sine og i media. Og Facebook er full av støtteerklæringer til og fangrupper for Marit Bjørgen. Og på en nettside der man kan stemme for eller imot musklene til Marit er 40 % for. Så kanskje verden går litt fremover tross alt.

La oss uansett få noen enkle, grunnleggende sannheter på bordet:

1. Muskler har ikke kjønn. Mennesker som trener mye og regelmessig over tid vil utvikle stadig større muskelmasse. Muskler er for alle – dvs. muskler tilhører kvinner like mye som menn. Jo mer muskler en kvinne har, jo mer kvinne er hun – bokstavelig talt!

2. Genetiske predisposisjoner for muskelmasse viser en svært stor individuell naturlig variasjon, og – i likhet med andre menneskelige egenskaper – så sprer denne naturlige variasjonen seg over hele den menneskelige variasjonsbredden. Altså: Ingen personlig egenskap (utenom kjønnsorganene) tilhører bare det ene kjønnet.

3. Muskler og en velfungerende kropp er fint å se på, og tilpasset menneskets estetiske sans. Jo mer velbygd, jo vakrere.

4. Når noe som er naturlig vakkert og funksjonelt, slik som velbygde muskler hos en kvinne, oppleves som skremmende og truende, så er det kulturen (til den som opplever dette) og ikke naturen (kvinnen) som er problemet.

5. Det er både direkte uhøflig og nedverdigende, og dessuten estetisk krenkende, når selvoppnevnte "mote-rådgivere" gir "råd" til velbygde kvinner om å dekke seg til og prøver å skape tvil om deres kvinnelighet eller femininitet.

SHOW, DON'T TELL

Marit Bjørgen kan jo selv illustrere disse punktene: