HAR MUSKLER KJØNN?

Copyright Thomas Gramstad 1998

This work is licensed under a Creative Commons License.

Dagbladet.no torsdag 22. januar 1998

I en artikkel i Dagbladet 20. januar 1998 hevdes det at nye idealer om en hard og muskuløs kvinnekropp innebærer at "mannskroppen har blitt et ideal for kvinnekroppen". Men er det virkelig slik at muskler har kjønn? Er muskler kjønnsorganer? Eller er det slik at å tillegge muskler maskulinitet er en måte å berøve kvinner handlingsrom og valgmuligheter, å holde kvinner nede i eller ute av bestemte sammenhenger? Fysisk handlekraftige eller muskuløse kvinner er kjent fra alle historiske epoker eller kulturer, under en rekke forskjellige navn: generelle betegnelser som amazone, virago, hera og krigergudinner, og kjønnsnøytrale betegnelser som kriger eller samurai, eller betegnelser oppkalt etter bestemte gudinner eller historiske personer. Det er med andre ord snakk om et kvinnebilde med lange historiske tradisjoner, men som er usynliggjort pga. dagens skadelige og ensidige anorektiske femininitetsidealer. Disse bidrar til å opprettholde dårlig helse og fysisk hjelpeløshet hos kvinner. Med andre ord: de opprettholder kvinnen i rollen som offer. Offer for sykdom, beinbrudd, overfall, voldtekt, forsvarsløshet.

Artikkelen blander sammen anoreksia og fitness. Fitness og ekstrem tynnhet er to motsatte og uforenlige idealer. Fitness innebærer et ideal om funksjonelle, synlige og trente muskler. Man kan ikke få muskler, og orker ikke å trene, hvis man spiser for lite. Derfor er et estetisk ideal som innebærer muskelutvikling (i retning av fitness og/eller kroppsbygging) en vei å gå for å bekjempe de skadelige tynnhetsidealene og den tilhørende anoreksien. Dessuten kan økt styrke og selvsikkerhet hos kvinner føre kvinner ut av offerrollen - både konkret og i psykologisk forstand. Kvinner med muskler, kvinner som er tøffe og harde, kvinner som kan ta igjen og ikke lar seg plukke på nesen, bidrar til å forandre eller oppløse kjønnsroller og kjønnsmakt.

Det er derfor naturlig at enhver som er for reell likestilling og likeverd ikke bare ønsker de nye muskelidealene velkommen i teorien, men blir reelt inspirert av de nye idealene. Og eventuelt tenner seksuelt på dem. De som foretrekker de gamle tynnhetsidealene bør spørre seg selv hva slags ideer de egentlig har om kvinner, kjønnsroller og makt.