KAPITTEL 3

Datateknologi og kulturell endring:
Mot et nettsamfunn?

Det jeg skal ta opp i dette kapittel, kan uttrykkes ved f�lgende spissformuleringer:

  1. Den medie- og datateknologiske utviklingen fremmer fremvekst av informasjons- og planleggingsnettverk, som medf�rer formell og materiell desentralisering, men som ogs� vil kunne fremme gjennomslagskraften til en symbolelite.
  2. Vi kan vente oss stadig mer utstrakt bruk av koblede dataregistre via personnummer-opplysninger i den offentlige forvaltning. Dette kan gj�res oss til gjennomlyste gjenstander -- hvis ikke samfunnsplanleggere og andre med sterke interesser i slike koblinger kan gis en alternativ koblingsm�te. (�n slik m�te blir foresl�tt.)
  3. Ved siden av at den datatekniske utviklingen gir grobunn for nettverksdannelser, skjer det samtidig verdiforskyvninger blant folk flest som ogs� gir grobunn for nettverk. Dette tyder p� at vi er inne i en periode der det etablerte organisasjonssamfunn m� vike noe av sin plass for et gryende nettsamfunn.

Psykologen Maslow skal en gang ha sagt at for en person som er utstyrt med hammer, ser hele verden ut som en spiker. For dem som er utstyrt med materielle og �konomiske briller, m� selvsagt datateknologi og alt annet som har med sinn og samfunn � gj�re, bli et sp�rsm�l om materielle og �knomiske forhold.

Historiske glimt

Selvsagt g�r det an � se p� datateknologi som en utvidelse av v�rt produksjonsmateriell, av v�re redskaper -- slik sten�ksen i sin tid var en forlengelse av menneskets h�nd. Men datateknologi er ogs� en forlengelse av menneskets �nd.

Oppdagelsen av fysiske redskaper innebar sprang i menneskehetens utvikling. Men ikke mindre var sprangene forubndet med � risse kart i sanden over terrenget eller symbolisere jaktbyttet p� huleveggen. Kartrissingen, hulemaleriet, spr�ket tillater danning av og uttrykk for menneskets symbolske meningsfelt. Dette er refleksjonsmidler -- til forskjell fra organisasjonsmidler, for eksempel hvordan jakten blir planlagt og ordnet, og produksjonsmidler av fysisk art, for eksempel jaktredskapene.

Historien om mennesket har vist mange slags kvalitative sprang n�r det gjelder b�de produksjons-, refleksjons- og organisasjonsmidler. Det vil si midler til � gripe med, begripe og foregripe med, og ordne seg med. Et slikt sprang skjedde da han plukket opp en sten og gjorde jaktredskap av den, et annet da hun mistet et kj�ttstykke i gl�rne og begynte � bruke ilden som grill. Det er sprang i mateiellfeltet. I hulen skjer det ogs� noe annet epokegj�rende da de begge begynner � foregripe eller etterligne jakthandlingen med � fremstille jakten og jaktofferet symbolsk p� huleveggen. Dette er sprang i meningsfeltet. Symbolmidler til � begripe og foregripe med f�rte mennesket inn i undrenes verden: Takket v�re symbolene, kunne religionen senre f� f�rsterett p� undere. Dette bygger grunnlag for organisasjoner med en forbausende stabilitet. Oraklet i Delfi bestod s� � si uforandret som en viktig organisasjon og institusjon i det greske samfunn i 1000 �r. Tre hundre �r f�r Delfi-kulturen gikk i oppl�sning, skulle kimen gjennom Kristi f�dsel bli lagt til verdens st�rste organisasjon -- den katolske kirke. I begge tilfeller dreier det seg om ytterst stabile organisasjonsformer i strukturfeltet, som har sin forankring i meningsfeltet. For de industrielle organisasjonsformer er forholdet anderledes. Riktignok bidrar den protestantiske etikk til utvikling av slike organisasjonsformer (her tror jeg Max Weber har rett). Men viktig er samtidig de kvalitative sprang i materiellfeltet. Dampmaskinen og spinnemaskinen kommer. Grunnlaget legges for at vi til og med skulle arbeide i takt. I den industrielle revolusjonens kj�lvann liggr det ogs� kimer til datateknologien.

P� midten av 1800-tallet bakser London-mannen Babbage med utkast til sin analytiske maskin, oppmuntret av lady Ada Lovelace, en fremsynt kvinne som foregriper begreper om dataprogrammering (og idag har et avansert dataspr�k oppkalt etter seg). Joseph Jacquard bruker allerede i 1801 det f�rste kjente hullkortet i operasjonen med � kontrollere vevemaskiner, selv om det skulle g� 90 �r f�r hullkortet ble tatt i bruk for � analysere forhold mellom tallverdier (Herman Hollerith i USA 1889), og ytterligere 40 �r f�r den elektroniske datamaskinen var et realisert faktum. Men hvor stort er spranget?

La meg beskrive en liten brikke p� 10�13 come. Et veldig antall bitte sm� pregede symboler er preget inn i materialet, i det vi kaller �hardware�, mens innholdet er en sykdomsdiagnose, og en konsekvensanalyse av en milit�r ekspedisjon.

Denne brikken har intet med moderne mikroprosessorer � gj�re. Eller har den det -- til tross for at den er nesten 4000 �r gammel? Den er datert en gang omkring det 18. hundre�r f�r Kristi f�dsel. Den stammer fra Syd-Babylonia. Tegnene er risset inn og bygget opp s� � si av �n grunnform som stort sett kunne varieres i tre forskjellige retninger. Denne kileskriften tillot alts� �n slags mikroutgave -- risset inn i leire eller innskrevet i sten eller metall i ganske sm� symboler. Dermed inneholder denne lille brikken en hel avhandling. Skriftstykket henger bak glass i British Museum. Riktignok bygget forutsigelsene p� dette skriftstykket p� det m�nster som olje lager i vann. Men de var sikkert autoritative nok fremsatt og mottatt med �refrykt.

Figur 3/1. Her er et annet eksempel p� et babylonsk kileskrift-stykke, som forutsier at Jupiter og Saturn ville st� tett sammen �r 7 f.Kr. (fra R. Brahde, Astronomi og observat�r, Verdens Gang, 23 des 1980, s 9).

N� kan man sp�rre: Er spranget s� stort fra et slikt gammelbabylonsk skriftstykke til en mikroprosessor-basert utskrift? Den f�rste bygger p� en grunnform som tillater tre tilstander (kilene kan peke i tre retnigner). Den andre baseres p� to tilstander (ut fra et bin�rt prinsipp).

P� mange m�ter er mikroprosessoren, for eksempel brukt i tekstbehandling, for en avansert blyant � regne. Nylig ble det presentert i et amerikansk datablad (BYTE, april 1982) det aller siste n�r det gjelder et elastisk ordbehandlingssystm. Det kunne dekke de fleste behov og unng� �delagte minneplater, slettede lagre, og mange hardwareproblemer for�vrig. Systemet best�r av blyant, blyantspisser, saks og lim! Forskjellig teknikk i materialfeltet, men med mulighet for uttrykk for samme slags meningsinnhold i symbolfeltet. Ogs� samme slags organisasjonsformer kan bygge seg opp rundt steder der slike symbolske meddelelser -- selv om det i tid kan skille tusenvis av �r. I s� m�te har jeg sammenlignet et EDB-senter fra 1970-tallet med Oraklet i Delfi fra oldtiden. I begge tilfelle ble det bygget kostbare bygg rundt �sentralenheten� -- elektronisk i det ene tilfellet, et tempelbygg rundt hulen ned til guden Apollon i det andre. Det dannes et sentrum med det aller helligste innerst og brukerne ytterest i periferien. Over templet til Apollons �re hang skiltet �Ingen adgang for dem med urene hender�. I begynnelsen ble betaling gitt i form av offergaverf, senere ved et fast minstehonorar. De som hadde hast med � f� veiledning, m�tte betale mer. Innviklede ritualer knyttet seg til privat konsultasjoner. Pythia kunne ogs� gi svar p� oppsamlede sp�rsm�l. Hun hadde et lager av sorte og hvite b�nner som kunne brukes ved slike anledninger. Et bysamfunn m�tte betale 11 ganger s� mye som en enkeltperson. For de fattige ble det gitt et massetilbud en gang i �ret: Oraklet satt p� tempeltrappen og svarte p� sp�rsm�l. Det kostet ikke noe.

Den mellompersonlige klangbunn og datanett

I dagens samfunn kan vi g� inn p� et bibliotek og f� hjelp til � finne frem til skrifter og b�ker som er lagret der uten at det koster oss noe. Dessuten gis det alt 1000 �elektroniske biblioteker� som en kan skaffe seg tilgang til fra egen personlig datamaskin mot betaling. Over fjernsynsskjermen i hjemmet v�rt kan vi f� kj�pt tilgang til opplysninger fra slike tjenester som Prestel i Storbritannia, Computerservice i Ohia, The Source i Virginia, USA, og s�ke oss frem til svar p� sp�rsm�l om hva vi skal gj�re hvis vi har f�tt kokende vann over armen, p� sp�rsm�l om idrettsrekorder, teaterbegivenheter, etc.

Det skjer en gradvis spredning av personlige datamaskiner, som den enkelte kan bruke til � holde orden p� og behandle opplysninger. De kan koste mindre enn en vaskemaskin, og brukes til de forskjelligste informasjonsoppgaver. De er stadig rimeligere i pris, stadig st�rre kapasitet, stadig mindre i st�rrelse. Noen har sammenlignet den datateknologiske utviklingen i s� m�te med bilens utvikling. Skulle bilen ha holdt f�lge, ville vi idag allerede (1979) kunne f�tt kj�pt en Rolls Royce til en 13-14 kroner, med kraft nok til � drive verdens st�rste passasjerskip. Kunne st�rrelsen sammenlignes, kunne et dusin slike biler f�tt plass p� et knappen�lshode (Evans, 1979).

Bilen er eksempel p� ressurser som i begynnelsen forbeholdes de f�, men som etterhvert blir spredd til folk flest. Skrive- og lesekunsten er et annet eksempel. I begynnelsen heftet det seg mystikk og magi til skrivekunsten. Den ga penger og privilegier til de skriftl�rde. Etterhvert spredde lese- og skriveferdigheten seg. Det �kte gjennomslagskraften til dem som kunne legge frem og f� spredd sine b�rekraftige id�er takket v�re boktrykkerkunstens bidrag. Men slik spredning av id�er forutsetter gjerne et samspill mellom formidlingskanaler og mellompersonlige nettverk. Allerede ved inngangen til v�rt �rhundre pekte en fransk sosiolog, Tarde, p� hvordan massemedia uten tilknytning til prat folk imellom var som strengeinstrumenter uten klangbunn.

Her er det at den datateknologiske utviklingen bidrar med noe nytt: Dannelse av databaserte nettverk -- gjerne knyttet til store sentralsteder, men der det ogs� er fordelt databehandlingskapasitet p� de enkelte punkter (noder) i nettverket. Databehandlingsenheter av �mini� (mellomstor) og �mikro�-st�rrelse legger grunnlag for en flora av lokale brukerpunkter, med minne og behandlingskapasitet som utfyller kapasiteten p� sentralstedet. Hver bruker har sin personlige datamaskin, med kapasitet for egne lokale behov, og er dessuten knyttet sammen i nett med andre brukere og til visse fellesressurser. Kontakten kan blant annet skje over skjerm, med sv�rt detaljert rastergrafisk oppl�sning og kommunikasjon med felt-inndelte bilder. Dermed erstattes den noe pyramidale organisasjonen (med ett sterkt sentralsted) av en mer nettpreget organisasjon (med mange lokalsteder).

Mediegapet

Enkelte ser det slik at spredning a �data-intelligens� og distribuerte nettverk, vil kunne f�re til en gradvis oppl�sning av styrte informasjonsstr�mmer i organisasjon og samfunn. De viser til hvordan telefonen bidro til dette. N�r mer enn 20% av en befolkning f�r telefon, blir det vanskelig � opprettholde en sentralistisk kontroll i et autokratisk eller byr�kratisk samfunn (Evans, 1979, s. 209). Det re blitt meg fortalt at i Moskva kan folk flest ikke f� tilgang til telefonkatalog; det regnes for klassifisert informasjon, forbeholdt de f�. Uansett riktigheten i dette, er telefonen et godt eksmepel p� et middel til � danne og opprettholde nettverk folk imellom gjennom �munn-til-munn�-metoden. Sammen med ansikt-til-ansikt-kontakten utgj�r det grobunnen for mellompersonlig p�virkning og informasjonsutveksling. Her dreier det seg om personlige differensierte budskap til en liten krets personer, og som raskt n�r frem til dem -- til forskjell fra formelle kanaler, der budskapene er mer standardiserte, n�r frem til et stort antall og som fordrer mer tid.

Figur 3/2. Fordeling av kontakt- og formidlingsformer i en japansk rapport ut fra kontakttid og antall personer n�dd. Her avtegner seg et �mediegap�. Vil elektronisk baserte nettverk komme til � fylle noe av dette tomrommet -- med toveiskontakt og differensiert innhold? (Etter Jipdec Report, no 35. 1978, s 31.)

Mellom den personlige n�rkontakten p� den ene side og medieformidlingen p� den andre, har det inntil n� n�rmest v�rt et �mediegap� eller tomt omr�de som ikke fylles av tradisjonelle kanaler. Dette er delvis illustret i en japansk rapport[1], der de forskjellige kontakt- og formidlingsformer ble klassifisert ut fra hvor mange personer som ble n�dd, og hvor raskt det skjedde (sml. figur 3/2). Her kommer ikke frem hva jeg anser for� v�re en tredje sentral dimensjon i det jeg kaller �mediegapet�: Muligheten for differensiert toveiskontakt i noe st�rre nettverk -- slik lastebilsj�f�rer eller fiskere kan holde kontakten med hverandre over radio om trafikk-kork eller fangstmuligheter. Det meldietomrommet som avtegner seg i den japanske rapporten, er kanskje allerede p� vei til � fylles. I hvert fall legger den medietekniske og elektroniske utviklingen grunnlaget for det. Brukerne av databaserte informasjonsnettverk kan st� i tverrkontakt med hverandre. Det kan ogs� legge igjen meldinger som de andre plukker opp n�r det passer dem. Lokale kabelbaserte nett for toveis-kontakten mellom mange vokser frem. N�r- og lokalradio lar stoff komme raskere p� luften til f�rre, og med lokale lyttere som lettere slipper til som deltagere.

Dette er en utvikling som �pner for informasjonsmessig mangfold og desnetraliserte former for informasjonsutveksling. Dette blir former for kontaktnettverk og tverrkontakt som kan ligne p� det som skjedde ved vannposten, p� torvet, i forsamlingslokalet i bygda. Men det er den forskjell at nettverkene ogs� er �pne for informasjonstilbud fra verden utenfor.

Enkelte har stilt opp dette som et alternativt bilde til bildet av informasjonsstr�mmer ovenfra og ned gjennom en maktpyramide der hensikten er � opprettholde kontrollen til dem p� toppen. Det alternative bildet der informasjon fritt kan s�kes, sendes og brukes av alle, gir grunnlag for forderling av innflytelse. Det gir grunnlag for samtale, ytringer av meninger og motmeninger, for fri meningsdannelse (sml. Berrefjord, 1979, s 22).

Delvis kan nok dette v�re riktig. Dannelsen av nettverk inneb�rer at vi beveger oss vekk fra hierarkisk oppbyggede strukturer, der noen sitter p� toppen med formell og materiell kontroll, til mulighet for horisontale forhold. Men dannelse av nettverk er samtidig en forutsetningn for at virkelighetsdefinisjoner til de f� blir effektivt forplantet blant de mange. Det var nettverkene som bandt det tradisjonelle bygdesamfunn sammen slik at f�lelsesfylt og allsidig kontakt kunne opprettholdes. Men de bidro ogs� til at virkeligheten for samfunnet ble definert p� samme m�te av medlemmene. Meningsavvik ble ikke tolerert; avvikeren m�tte flytte eller vende seg til � tale og tenke som de andre.

Sosiale nettverk bidrar til � lukke medlemmene av nettet inn i et meningsfellesskap; jo mer kaotisk og truende omverdenen kan virke, jo st�rre betydning f�r meningsfellesskapet som grunnlag for tolkningen av omverdenen. Det g�r an � se p� enhver sosial gruppe, ethvert sosialt system, som f�rst og fremst et meningsbehandlende system som tilbakef�rer verdens overveldende kompleksitet til en ordnet meningsfylde (sml, Luhmann, 1976). Meningsfellesskapet i et sosialt system opprettholdes gjennom samhandlingsnettverket som binder deltagerne sammen.

Et sp�rsm�l som melder seg i forbindelse med elektronisk baserte nettverk er dette: Kommer informasjonsmangfoldet til � �pne for meningsmangfold eller dialog -- eller legges tvert imot forholdene til rette for meningsmonopol, der media som n�r mange raskt f�r samvirke med nettverk som binder f� tett sammen?

De som tror at det � �pne for informasjonsstr�mmer i alle retninger, og �pne for deltagelse og representasjon n�dvendigvis betyr st�rre innflytelsesutjevning, og grunnlag for skikkelig dialog p� fleres premisser enn bare den ene part, glemmer noe helt fundamentalt i sin tankegang om informasjon: Det er ikke informasjonstilbud og informasjonskanaler og informasjonsmengde i seg selv som blir avgj�rende i slike sammenhenger. Det er hva slags filtre og modeller som blir brukt til � sile, behandle, organisere og utnytte informasjonen, og p� hvilke premisser disse modellene er utviklet.

Informasjonstilbud er nyttige bare i den grad det foreligger modellkapasitet for � sile, ordne og utnytte det som tilbys. For folk som har slike ressurser, kan �ket informasjonsflom bety �ket kontroll -- ikke bare over egen situasjon, men ogs� over andres -- ikke i kraft av de data som tilstr�mmer, men i kraft av at de kan settes inn i en sammenheng.

Vi er alle utstyrt med mentale redskaper for � sile ut, avskalle, s�ke etter, ordne og holde styr p� informasjonstilbud. Slike mentale silings- og ordningsredskaper kan gjerne kalles for modeller. I 1972 innf�rte jeg et skille mellom modellsterke og modellsvake akt�rer, i forhold til et bestemt saksomr�de. Det skiller mellom folk som har velutviklede forestillinger eller mentale modeller av saksomr�det og folk som ikke har det. Dette skillet er alts� relativt til hva saken gjelder og kan variere fra saksomr�de til saksomr�de. For de modellsterke (eller modellrike) betyr �ket informasjonsflom at de blir enda sterkere; for de modellsvake (eller modellfattige) kan det derimot bli en belastning, ja, endog en overbelastning. Den modellsterke stuper gjerne villig ut i informasjonsflommen, deltar i informasjons�pne sammenhenger og kommer styrket ut gjennom sin aktive utvelging takket v�re sine mentale ordnings- og silingsredskaper.

Den modellsvake kan fors�ke � vike unna, lukke �ynene, �rer og sinn for den stadig �kende informasjonsflommen, s�ker � skjerme seg mer ved � trekke hetten ned over hodet. Den modellsvake kan ogs� bli mer og mer avhengig av den modellsterke med � f� hjelp til � tolke og gi mening til informasjonstilbud som likevel trenger igjennom skjermingen. Jo rikere informasjonstilbud og jo st�rre informasjonsmangfold, jo sterkere blir kanskje behovet hos mange for en enkel, �sterk og trygg sannhet�. Dermed kan informasjonsnett �ke gjennomslagskraften til dem som har slike tilbud � komme med. Deler av v�re reaksjoner p� slike tilbud blir bestemt av forskjeller n�r det gjelder v�re mentale modeller, v�re skjema for � ordne og behandle informasjonstilbud, og av den mellompersonlige kontakten som vil deltar i og som gir oss tolkningsn�kler. Upersonlig informasjonstilbud gjennom formelle kanaler f�r mening mot en mellompersonlig klangbunn. Jeg har ved flere anledninger -- gjennom empiriske unders�kelser og datasimulering funnet ut at den mellompersonlige klangbunnen, praten folk i mellom, danner vern mot kortsiktige fors�k p� manipulering av holdninger og meninger gjennom massemedia[2]. Fors�k p� p�virkning av meninger gjennom massemedia, n�r det kanskje er grobunn for mening som trekker i motsatt retning blant folk, kan aktivisere, men ikke dirigere meningsbrytningene. Men med datakulturen kan kanskje dette meningsvernet som mellompersonlig prat representerer, bli svekket.

Datakulturen

Jeg har innf�rt begrepet om datakultur (eller computer-kultur) for � trekke oppmerksomheten vekk fra ensidig opptatthet av h�ndfaste og materielle sider ved datateknologi, for eksempel det siste og nyeste med hensyn til behandlingskapasitet, maskinvare, programvare-, lagrings- og overf�ringskapasitet, osv, og ferske tall og uttrykk for forventninger om virkninger p� arbeidsformer, arbeidsplasser og sysselsetting. Dette er viktige sider til � ta og f�le p�. Men det gis ogs� andre sider, som gjerne forblir tildekket av et teknisk og �konomisk spr�k og en ensidig innsikting p� tekniske kvalifikasjoner. Det gjelder for eksempel en offentlig utredning om sysselsetting og �konomi i 1980-�rene med vekt p� datateknologisk utvikling (NOU 1980:33). Riktignok vises det her til sosiologer, som Hennestad og S�rby (1977) som delvis bygger p� min modellmaktteori, og til den tyske sosiologen Mendner (1976) som retter oppmerksomhet p� tiltagende forskjeller i kvalifikasjoner p� topp og bunn i organisasjonen i forbindelse med datateknikk (s. 35-36). Men sp�rsm�l om kultur- og meningssider, og muligheter for at innflytelsesforskjeller kan �ke gjennom kunnskapsformidling i slike sammenhenger, blir ikke stilt. Databasert informasjonsteknologi blir for eksempel behandlet ved hjelp av begreper om fem niv�er (fig 3/3).

Figur 3/3. (Fra NOU 1980:33, s 22)

  1. Kretsbrikker, dvs. mikroprosessorer og lagringsbrikker.
  2. Maskinvare, best�ende av komponenter for databehandling, datalagring, dataoverf�ring og kommunikasjon med brukere samt fysisk sammenkobling av disse.
  3. Programvare, dvs. programmering av utstyret p� niv� 2 til � utf�re �nskede operasjoner.
  4. Funksjonell integrasjon. Her knyttes forbindelsen mellom databehandling og den prosessen der data oppst�r og skal brukes. Dette kan v�re sosiale eller tekniske prosesser.
  5. Sosial integrasjon. Forholdet mellom det teknologiske systemet, spesielt niv� 4 og det sosiale systemet det eksisterer innenfor.
Niv�ene 1 til 3 kan vi kalle datateknologi, mens der er den m�te den anvendes p� som skaper informasjonsteknologien. Figur [...] illustrerer sammenhengen mellom niv�ene. (NOU 1980:33, s. 23)

Men hvor blir det av menneske og mening i dette bildet? Her forekommer stikkordet �det sosiale systemet� uten annen forklaring enn at det har noe med samstemthet og samordning (integrasjon) � gj�re. Grovt sagt er et sosialt system, for eksempel en arbeidsgruppe eller bedrift som vi m�tte tilh�re, kjennetegnet av noks� regelmessige m�nstre for hvordan vi kan samhandle og samvirke med hverandre, med en viss oppgave- og rolle-fordeling, med noks� faste forventninger knyttet til roller, og der deltagerne avgrenser seg i forhold til dem og det som er utenfor systemet. Samordningen ang�r m�tene som vi ordner v�rt samvirke og samv�r p�, og henger n�ye sammen med hvordan vi som deltagere definerer og viser til hverandre, v�r virkelighet og omverdenen p�. Dette har med kulturelt innhold � gj�re, og dr�ftelser av databasert informasjonsteknologi som overser dette, overser vesentlige sider ved v�r sosiale virkelighet. Skulle vi f�rst skille mellom �niv�er� av typen ovenfor, burde vi i tilfelle uttrykkelig tilf�y et sjette �niv�:

  1. Kulturell integrasjon (samordning). Forholdet mellom de forestillinger, verdinormer og symboler som medlemmene av det sosiale system til daglig bruker som regler for � (sam)tale, tolke og (sam)handle og de spesielle modeller, regler og tegn som knytter seg til bruken av databasert informasjonsteknologi (Br�ten, 1979).

Det siste er sider som er vanskeligere � f� �ye p� fordi de ikke er h�ndfaste eller materielle st�rrelser, selv om de nedfeller seg materielt.

Til ethvert sosialt system -- fra en liten gruppe til et storsamfunn -- h�rer en spesiell kultur. Med kultur forst�es her de forestillinger, verdinormer og symboler som medlemmene i dette sosiale systemet bruker med rammer og regler for � tolke, tale og handle, og som kan gi seg materielle uttrykk, men som ikke er det samme som disse materielle uttrykkene. Det er regler og koder som nye medlemmer m� kunne tilegne seg for i det hele tatt � v�re med p� samhandlingen i systemet. Med datakultur forst�r jeg da de spesielle symboler, rammer, regler og materielle uttrykk -- fra store datanett til et mikroprosessorstyrt armb�ndsur som sier fra om avtaler -- og som knytter seg til spredning og bruk av elektroniske datamaskiner. Begrepet knytter sammen mentale og materielle trekk ved slik bruk og spredning, og fester oppmerksomheten ved muligheten for de nye regler, koder og former for omgang og samhandling som kan oppst� i forbindelse med slik bruk og spredning.

Tar vi for oss kulturen som knytter seg til et tradisjonelt bygdesamfunn, blir vi sl�tt av en rekke trekk som er markert forskjellige fra den kultur som kan knytte seg til en byr�kratisk organisasjon i full blomst. Sosiologiens klassikere har innf�rt flere todelte skiller mellom samfunns- og samv�rsformer. De har p� den ene side festet seg ved slike former som er kjennetegnet ved

  • fellesskapspreget og tett samv�r
  • som tillater uttrykksfylthet og varme, men ogs�
  • intoleranse og manglende evne til � t�le avvik,
  • ut fra en felles virkelighetsoppfatning,
  • gjerne med liten arbeidsdeling, og
  • der n�rkontakten skjer ansikt-til-ansikt.

Dette re kjennetegn som skiller seg fra mer m�lrettede organisasjosnformer som oppst�r gjennom kontraktforhold medlemmene imellom for � oppfylle visse spesifiserte m�lsetningen, og som fordrer h�yere grad av arbeidsdeling:

  • her er menignstoleransen mer utviklet
  • s�lenge det ikke g�r utover effektiviteten av definerte m�l-middel-forhold, men ogs�
  • manglende varme og mer utpreget formell fjernkontakt (papir-til-papir; �re-til-�re),
  • med l�sere og mer kontraktbestemte former for kontakt, som
  • setter mye av deltagernes menneskelighet i parentes
  • til fordel for form�lsrasjonelle hensyn.

Sp�rsm�let er: St�r vi overfor nye samfunns- og samv�rsformer i og med datakulturen? Den baserer seg p� den grunnleggende logikken at det meste av v�re meddelelser og meninger kan omsettes og reduseres til digitale former, fanget opp i ytterst store integrerte kretser og l�st inn i �rsm� biter og overf�rt via nett med stadig voksende overf�ringskapasitet og reduserte kostnader. Idag spres tilbud om teledata og tekstfjernsyn, elektronisk post og aviser, personlige datamaskine p� arbeidsplass og i hjem. N�r alt dette blir fanget inn i store nettverk som fungerer b�de i arbeidsliv og privatliv, b�de som kommunikasjonsmidler og underholdningsmidler, er vi kanskje p� vei inn i organisasjonsformer som p� godt og ondt forbinder noe av av tettheten og nettverkspreget fra det tradisjonelle bygdesamfunnet med den systematiserte og disiplinerte og upersonlige kontakt som kjennetegner den byr�kratiske organisasjonen. Datakulturen har kjennetegn som dette:

  • Psevdotette nettverk som er databaserte, som tillater variasjon, men innenfor �samme logikk�,
  • som �pner for b�de effektivitet og uttrykksfylthet, men er uten varme,
  • som tillater en slags n�rkontakt p� liksom: du f�r se og h�re, men ikke r�re.

Siden kontakt -- ikke bare informasjonsstr�mmer i tilknytning til arbeid, men ogs� underholdningsformer -- kan bli bundet til slike databaserte nettverk, passer nok ingen av betegnelsene som Durkheim innf�rte for forskjellige typer av samhold deltagerne imellom. �Mekanisk solidaritet� kalte han forhold der deltagernes n�rmest var trommet sammen av naturlige eller ytre forhold -- som i et tilfluktsrom, mens �organisk solidaritet� navngav former for samvirke der deltagerne ordnet seg og sine innbyrdes bidrag innenfor en m�lrettet helhet. Kanskje kunne vi tillate oss � antyde en tredje overskridende form. Noe kunstig formulert kunne vi kanskje si at datakulturen

  • �pner for former for psevdobasert fellesskap bygget p� elektronisk solidaritet, dvs. de datapregede nettverk som knytter deltagerne sammen, er med p� � bestemme samh�righetsf�lelse og prege deres samv�rsformer.

Et lite eksempel fra arbeidsplassen: I det kjente s�kalte �Jern- og Metallprosjektet� samarbeidet forskere fra Norsk Regnesentral under ledelse av Kristen Nygaard, med forskjellige �klubber� i jern og metallbedrifter. Her ble datateknologi studert p� fagbevegelsens premisser, for eksempel innstallering av dataterminaler p� gulvet. N� viste det seg at den tidligere k�en foran verkstedhuset som ble avskaffet, hadde tjent en dobbelt funksjon: Ikke bare fordeling av arbeidsredskaper, men ogs� ved at det tillot kontakt arbeiderne imellom mens de ventet p� � f� verkt�y. Funnet gav grunnlag for begrepet om "tverrkontakt": Det var ingenting iveien for at ikke de installerte dataterminalene ogs� skulle tillate kontakt arbeiderne imellom via terminalene. Kontakten som skjedde ansikt-til-ansikt foran verkt�yburet kunne bli erstattet med en kontakt via terminaler, dataelektronisk basert.

I dagliglivet re telefonen et slikt middel til � erstatte ansikt-til-ansikt-kontakten med fjernere former for personlig kontakt. Etterhvert som hjemmene blir noder i store omfattende databaserte elektroniske informasjonsnettverk, ligger det en slags invitasjon til at man ikke lenger beh�ver � flytte p� kroppen sin for � komme i kontakt med andre. Samhold og samv�r kan bli elektronisk formidlet og forankret -- selv om det blir psevdoformer for samhold og samv�r.

Kan datamangfold gi modellmonopol?

Sp�rsm�let er om slike omfattende informasjonsnett med noder i hjem, p� arbeidsplasser og i det offentlige vil �ke eller minske gjennomslagskraften til det jeg kaller "symboleliten". Hit h�rer de som har kapasitet og mulighet til � f� andre til � adoptere sine virkelighetsdefinisjoner, dvs til dem som s� � si tar patent p� sannheten og f�r folk til � akseptere denne sannheten. Det kan v�re kunstnere, forfattere, l�rere og forskere, mediefolk, datafolk og andre som har mulgihet for � definere symbolsk den virkelighet vi arbeider, styrer og blir styrt innenfor. De er aktive ved sine virkelighetsfortolkninger, symboler og forst�elsesrammer p� enge premisser. Gjennomslagskraften til en slik symbolelite kan �ke i det databaserte nettsamfunnet. Det gjelder spesielt hvis medlemmer av slike eliter f�r adgang til sammenkoblede databaser som s� � si inneb�rer gjennomlysning av enkeltmennesker, redusert til datab�rende gjenstander.

Modellmaktteorien bygger p� to enkle postularter om kontroll og samhandling. Det forutsettes at det � ha kontroll over noe forutsetter en modell av det som kontrolleres. Og det forutsettes videre at samhandling mellom to akt�rer forutsetter at akt�rene kan bruke modeller av hverandre til � foregripe og etterligne hverandre. Det gir grunnlaget for deres meningsfellesskap, og at det kan oppst� genuin samhandling der de er i stand til � s�rge for at de forst�r hverandre gjennom � kunne foregripe hverandres tolkninger. Dette prinsippet stammer fra G. H. Mead's teori for rolletaking innenfor s�kalt symbolsk interaksjonisme. Videre innf�rer teorien et begrep om modellstyrke med referanse til et spesielt saksomr�de, f eks det som st�r p� styrekarte tfor en styrebehandling, eller p� dagsorden for debatten i en forsamling. En akt�r, B, er modellsvakere enn en annen akt�r, A, dersom alt det B kan forst�, begripe, foregripe, etterligne med sine modeller ogs� kan forst�es, begripes og etterlignes ved A's modeller, og det i tillegg er hendelser p� kartet eller referentomr�det som A kan forst�, begripe og etterligne med sine modeller ut fra sine premisser, og som ikke B har begreper om eller modeller for.

N�r modellsvake og modellsterke akt�rer kobles sammen i et samhandlingsforhold, det kan v�re i en beslutningssammenhengg, eller i en informasjonss�kersammenheng, f eks i et datanett, vil de modellsvake s�ke � overta de modellsterkes modeller. Derved kan det synes som om de �ker sin kontroll over egen situasjon. Men i den grad dette er modeller utviklet p� den annen parts premisser, er det de modellsterkes kontroll som �ker. Kontrollen blir maksimal n�r de modellsterke ikke bare kan bruke sine modeller til � foregripe, etterligne og forst� de andre, men til og med kan foregripe, etterligne og forst� deres forst�else -- siden forst�elsen jo skjer i termer av deres egne opprinnelige utviklede modeller.

Jeg har tidligere forutsagt at visse demokratiseringsbestrebelser gjennom �ket representasjon og deltagelse i bedriftens styrende organer, ville kunne �ke snarere enn � minske innflytelsesgapet under visse betingelser, nettopp fordi disse modellmaktmekanismene kunne komme til � trives under mer informasjons�pne forutsetninger -- stikk imot hensikten med demokratiseringsbestrebelsene. Senere forskning tyder p� at slike mekanismer nok kan ha v�rt virksomme. Idag forutsier jeg at under visse betingelser vil utviklingen av store datanett kunne styrke gjennomslagskraften til symboleliten og gj�re de modellmektige mektigere. Med utgangspunkt i noen sm�gruppefors�k som viste at deltagere med ekspertmakt �kte sin innflytelse under samhandling, har Mulder (1971,1976) utviklet en maktdistanseteori, som ogs� tillater forutsigelser om at innflytelsesgap kan �ke som resultat av inngrep for � minske det. Men i motsetning til mitt forklaringsprinsippp, som gjelder selv om viljen er god hos begge parter med hensyn til � minske gapet, benytter Mulder seg av et slags vilje-til-makt-prinsipp: De mektige vil s�ke � bevare eller �ke maktavstanden. De avmektige vil s�ke � minske avstanden. Men deres bestrebelser avtar om gapet blir for stort. Min modellmaktteori utelukker ikke slike tendenser. Men den inneb�rer at selv n�r begge parter g�r inn for � minske avstande, s� vil innflytelsesgapet �ke takket v�re en neste utbrytelig logikk, der god vilje ikke strekker til. Dette betyr at uttrykket �kunnskap er makt� slett ikke strekker til. Dersom du f�r min kunnskap s� er det jeg og ikke du blir som mektigere, og som �ker kontrollen. Jeg blir istand til ikke bare � forst� deg, men til og med forst� did forst�else. Kontroll av noe forutsetter modeller av det som kontrolleres.

Anlagt p� datanett inneb�rer dette at dataoverflod og datarikdom i seg selv ikke gir hverken innflytelse eller makt. Det kan snarere v�re en belastning om du er modellfattig og ikke har m�nstre for � organisere og filtrere tilbudene. Men er du en modellrik deltager knyttet til et slikt nett kan du ikke bare nyttiggj�re deg datarikdom, men til og med etterhvert f� kontroll over andre modellsvakere parter knyttet til samme datanett. I jo st�rre grad nettet og de andre partene adopterer dine modeller, gjennom den informasjonsutveksling som skjer, jo mer kontroll f�r du over systemet og de andre. Ikke bare �ker din forst�else av de andre parter, du kan endog forst� deres forst�else. Siden de har adoptert dine modeller kan du simulere deres simuleringer.

Modellmaktteoriens relevanse for datanett blir dermed tydelig. Datanettet tillater toveis-kommunikasjon og informasjons�pen utveksling -- i hvert fall i prinsippet. La n� modellsterke og modellsvake akt�rer v�re knyttet sammen i et datanett b�de som brukere og leverand�rer. Vanligvis hevdes det at man kan skal v�re varsom med � slippe ut informasjon og ta h�y betaling for � levere fra seg data. Men dette gjelder ikke uten videre for brukere av og leverand�rer til datanett, i hvert fall ikke ut fra tesen om modellmakt. I en slik sammenheng vil den part som stiller opp med de sterkeste modellressurser, og derved med de sterkeste midler til� behandle, sile, filtrere og ordne data, og samtidig er �pen med hensyn til � levere fra seg informasjon (som p� en m�te representerer egne modeller og premisser) v�re den som �ker sin innflytelse og tjener mest p� informasjons�penheten. Ogs� for et datanett gjelder det innflytelsesgapet vil �ke, snarere enn � minske, etterhvert som partene er koblet til samme nett, i og med at de modellsvake vil koomme under stadig sterkere kontroll av de modellsterke. Men dette er under forutsetning av at det ikke finnes alternative kilder for modellutvikling p� egne premisser for de enkelte deltagere i nettet, og at det ikke er bygget inn m�ter � oppheve modellmonopol p�.

Dersom vi antar at de forskjellige parter koblet til et slikt datanett i begynnelsen er utstyrt med forskjellige �verdensbilder�, men samtidig slik at det initielt er b�de kunnskapskl�ft og innflytelsesgap, og nettet er lukket s� vil det under disse betingelsene med initiell forskjell i modellstyrke, kunne bety at kunnskapskl�ft �ker, innflytelsesgap �ker, og variasjonsrikdommen med hensyn til �verdensbilde� minsker i nettet. Gradvis vil ett av bildene kunne bli det dominerende.

Til tross for formell og materiell desentralisering og utvikling av bruker-fordelte nettverk, kan alts� tett informasjonsutveksling innenfor nettet gi grunnlag for symbolsk sentralisering: Det danner seg ett sentrum -- ikk ep� formelle premisser (fordeling av formell myndighet), ikke p� materielle premisser (fordeling av for eksempel �konomiske ressurser), men p� symbolske premisser. Symbolske premissleverand�rer drar grensene for den virkelighet der det formele og materielle blir gitt sin mening og f�r virke i kraft av denne tildelte meningen.

Planleggingsnett og den ydmyke elite

Men slike databaserte informasjonsnettverk tillater ogs� dannelse av planleggingsnettverk. Tilsynelatende kan dette tillate fordelt innflytelse og deltagelse. Den formelle organisasjon vil etterhvert kunne miste sin hierarkiske -- men ikke n�dvendigvis sentralistiske -- karakter som f�lge av datanettverk. Kan ogs� planleggingsprosesser i samfunnet etterhvert bli forskj�vet fra en planleggingspyramide der hovedplanleggerne sitter p� toppen (sml. Planleggingssekretariatet) til mer horisontale planleggingsnett?

En amerikansk science fiction-forfatter, Fred Brown, skriver om da et planleggingsnett skulle �pnes en gang i fremtiden. Menneskene har spredd seg utover stjernet�ken og knyttet sammen datamaskiner tilgjengelige for � l�se folks problemer i Melkeveien. Generalsekret�ren for Forende Melkeveiplaneter f�r �ren av � skru p� bryteren, og stille det f�rste sp�rsm�let. Akkurat da han er i ferd med � sp�rre �Finnes det en Gud?�, blir han plutselig klar over han han holder p� � gj�re og kaster seg etter bryteren. Men det er for sent. Et lynnedslag rammer ham og fikserer bryteren for alltid, mens en stemme tordner �Ja, det finnes, n�!�[3]

Dette er en villedende fantasi. Planleggingsnett har allerede v�rt i bruk. Men de inneb�rer ikke at man gir seg over til et datasystem. Planleggingsnettverk er lagt opp som et databasert informasjonssystem: