SAMISK DIGITAL KULTURPOLITIKK OG IT-POLITIKK IDAG -- OG SAMISK 2.0 Av Thomas Gramstad, thomas@gramstad.no Bok og bibliotek nr. 3 2013, s. 40-46 Samisk IT-politikk er et interessant område: Her finnes det på den ene side ting som fungerer veldig bra - så bra at vi til og med har et senter for samisk språkteknologi som er verdensledende innenfor språkteknologi: Giellatekno og samarbeidspartneren Divvun. Og på den annen side finnes det ting som fungerer så dårlig at det virker svært vanskelig å få sparket opp i stående stilling selv om det har vært brukt en god del penger: Wikipedia på samisk. Hva er dagens situasjon, hva fungerer og hva fungerer ikke - og hvorfor? Og hvilke mål kan formuleres for fremtiden? SENTER FOR SPRÅKTEKNOLOGI I VERDENSTOPPEN Trond Trosterud ved Giellatekno[1], Senter for samisk språkteknologi, Samisk institutt, Universitetet i Tromsø forteller: "Alt vi gjer er open kjeldekode, m.a. ordbøker. Noko av det mest avanserte som finst av læringsressursar, finst nettopp for samisk, det har vi laga, Oahpa.no[2], og det er opent." Sjur Nørstebø Moshagen ved Divvun[3] sier: "Eg veit det ikkje er enkelt å sjå skilnad på Divvun (som gruppe) og Giellatekno frå utsida, vi gjer mykje det same, og arbeider i lag ved UiT. Men vi har litt ulike oppgåver og andsvarsområde. Retteprogramma (Divvun-programma) krev konstant vedlikehald og jamlege oppdateringar." "Vi er i ferd med å få samisk stavekontroll inn i LibreOffice", sier Trosterud. "Vi lagar også eit oppsett for at du kan kome med språket ditt (kva det no er) til oss, og vi kan plugge inn som ein stavekontroll i LibreOffice". Når en snakker om "samisk" mener en i praksis som oftest nordsamisk. Men hva med sørsamisk og lulesamisk som skriftspråk? "Dei er allereie etablert som skriftspråk", forteller Trosterud. "For sørsamisk har vi laga noko i lag med Aagege på Røros, for lulesamisk har vi ikkje vore i stand til å finne folk som vil arbeide med dette. Det er interesse for resultatet, men ikkje for å prioritere å lage det." WIKIPEDIA PÅ SAMISK Jeg spør meg rundt for å finne ut hva som er problemet med Wikipedia på samisk. Trosterud mener at skriving på samisk i Wikipedia oppleves som jobb - skriving på samisk er veldig profesjonalisert - mens Facebook derimot oppleves som en fritidsaktivitet og dermed har mye lavere terskel. Dermed var det lett å få folk til å bidra til å lage et fungerende nordsamisk grensesnitt for Facebook, mens det er tungt å få bidrag til Wikipedia. Wikipedia-veteranen John Erling Blad utdyper: "Jeg tror nok det kan være riktig at skriving på samisk generelt oppfattes som profesjonalisert og jobb-preget. Nordsamisk er det største samiske språket, de andre er mindre og noen er utdødd. Rettskrivingen til språket ble endret for noen år siden, og det har gjort at det nå finnes mange som er nær analfabeter i og med at de ikke kan skrive med den nye rettskrivingen. Det gjør ikke saken enklere at det finnes noe som lett spydig omtales som "språkpolitiet" som setter så høye krav til hva som er "akseptert" at samene selv unngår å skrive på eget morsmål. Dette kan bety at samer bør ta tilbake skriftspråket fra de profesjonaliserte organisasjonene, men det tror jeg er noe som må starte hos samene og ikke på Wikipedia. Jeg var på et foredrag her i Berlin hvor noen snakket om det samme ifm urfolk i Australia. Det kan virke som om kunnskapsformidling i en muntlig tradisjon forbindes med urfolkets egen historie, men at skrives historien ned så er den ikke lengre deres egen. Det kan muligens forsterke motviljen mot å skrive." "Ingen samar har til no vore aktive på nordsamisk Wikipedia", sier Trosterud. "Den mest aktive (Gálaniitoluodda) er ein 10 år gammal finsk skoleelev som bur i Kautokeino." Blad sier: "Brukeren er ung, men har svært god innsikt i hva som fungerer." Jeg spør: Hva med å betale kunnskapsrike og skriveføre samer for artikler til Wikipedia? "Det har vi prøvd, og det var ingen suksess", svarer Trosterud. "Dei ville ha omsetjingstariff, og når den halve millionen vi hadde fått frå Sametinget var slutt, forsvann dei." Blad initierte et prosjekt i 2009: "Revitalisering av Wikipedia på nordsamisk"[4]. Han forteller: "Prosjektet jeg dro igang var tenkt anlagt slik at Wikipedia på nordsamisk skulle ha enkle konkurranser for å øke interessen og aktiviteten. Planen var å ha noen enkle verktøy som skulle gjøre det mulig for relativt få faste skribenter å holde oppsyn med et stort antall konkurranser, og slik at de kunne sikre at dette var reelle konkurranser slik at vi unngikk problemer mhp skatt og lignende." "I praksis støtte vi på noen problemer, hvor noen var av organisatorisk art og noen mer uventede. Etter at søknaden var sendt og innvilget så viste det seg at vi fikk problemer med å bli enige om hvordan drive prosjektet fremover. Dette berodde for en stor del på hvordan Wikimedia Norge var organisert og hvordan fremdrift skulle skje. Etter en del diskusjon fant vi imidlertid at sjansen for å lykkes var liten. Dette ble Sametinget informert om, før sittende styre ble avløst." "Det nye styret valgte å gå videre med prosjektet etter at de reformulerte det. Graver en litt i tallene og korrespondansen så viser det seg at det reformulerte prosjektet har medført under hundre reelle artikler til en kostnad av NOK 175 000. Resten er botproduserte artikler utenfor det som var definert som prosjektets mål. De resterende 175 000 av de totalt 350 000 som ble tildelt er krevd tilbakebetalt av Sametinget." "Under prosjektet ble det også observert en betydelig uvilje mot alt som hadde med nordsamisk. Motviljen var så stor at den tidvis var et problem, og muligens var også noen mer organisatoriske problemer i realiteten motvilje mot samisk språk og kultur." "Vi må se på crowdsourcing som fenomen og hvordan prosjekter slik som Wikipedia, Store Norske og NRK Urørt kan finansieres som de kulturbærerne de er. Åpen kulturproduksjon koster, selv når de involverte har de mest altruistiske motiver. I min fremtidsutopi ser jeg for meg at skapende mennesker kan velge å bidra med fritt lisensiert innhold mot en form for statsstipend." FINNES DET EN "DUGNADSKONSTANT"? Blad argumenterer for at det finnes en "dugnadskonstant" - dvs. et tall som angir hvor mange faste frivillige bidragsytere man får til prosjekter som Wikipedia som en bestemt andel (brøk) av Internett-befolkningen for det aktuelle språket. Dugnadskonstanten kan variere noe for ulike språk, men ser ut til å ligge innenfor samme størrelsesorden på tvers av ulike språk og kulturer. Blad fortsetter: "Tilbake til hvorfor vi konkluderte med at prosjektet var for risikabelt. Hvis en beregner sannsynligheten for at noen involverer seg i et prosjekt av Wikipedias type, så vil en finne at aktive språk får en tilnærmet lik utvikling. Over tid stabiliserer de seg innenfor et nokså veldefinert intervall på 0.2 til 0.5 promille av Internettbefolkningen.[5] Hvis disse tallene regnes om så er antallet skribenter på samisk med færre eller lik 5 bidrag i størrelsesorden 1.36 til 3.4. Antall større skribenter er vesentlig færre. Det er klart at dette vil skape problemer når prosjekter er slik formulert at nettsamfunnet må være fungerende." "Jeg mener at skal slike community-prosjekter fungere ovenfor små grupper, for eksempel kulturelt betingede grupper, eller språklig, eller etnisk, så må en kjernegruppe betales for å opprettholde aktiviteten på et akseptabelt nivå. Det er kort og greit snakk om å kjøpe aktivitet inntil brukerne selv makter å opprettholde aktiviteten. Erfaring fra andre prosjekter kan indikere at kulturelle attraktorer har en betydning. Slike ser ut til å være sentrert rundt byer i det reelle liv, mens attraktorer på nettet kan være personer og fenomener. Istedenfor at det har oppstått diskusjon rundt samisk språk på Wikipedia så har denne diskusjonen oppstått på Facebook. Kanskje var det der de viktige attraktorene var." Blad mener altså at den eneste synlige løsningen for å gjennomføre viktige dugnadsprosjekter er å lage en form for statlig finansiering av dem. Konklusjonen ser ut til å bli følgende: Det trenges en fast, betalt redaksjon for Wikipedia på nordsamisk for å opprettholde aktivitet over tid - uten en slik i bunnen blir alt annet bare små blaff som dør ut. Dette skyldes nok først og fremst at antallet skribenter er et stykke under "kritisk masse", slik det fremgår av beregningene ift. "dugnadskonstanten". Men det skyldes også endringene i normeringen av det nordsamiske skriftspråket som har skapt mye motstand, i tillegg til den allerede på forhånd eksisterende "fremmedgjøringen" en del samer har ift. samisk som skriftspråk. Ønske om jevn frivillig aktivitet må komme fra brukerne selv, men det er veldig vanskelig i dagens språkpolitiske situasjon, og derfor er en fast, betalt redaksjon helt nødvendig idag. REFERANSER OG KILDER: [1] Senter for samisk språkteknologi: http://giellatekno.uit.no/background/rvik-sem.pdf http://giellatekno.uit.no/background/index.html http://giellatekno.uit.no/background/Oahpa_graffleposter4.pdf http://giellatekno.uit.no http://dicts.uit.no https://victorio.uit.no/langtech/trunk/ http://giellatekno.uit.no/ped/index.html [2] Oahpa: Interaktiv språklæring http://oahpa.no/ [3] Samiske stavekontroller: http://divvun.no/ [4] Revitalisering av Wikipedia på nordsamisk http://no.wikimedia.org/wiki/Revitalisering_av_Wikipedia_p%C3%A5_nordsamisk [5] http://nettdugnad.origo.no/-/bulletin/show/573838_utviklingstrekk-i-skribentmassen-paa-wikipedia Se også: A restricted freedom of choice: Linguistic diversity in the digital landscape http://septentrio.uit.no/index.php/nordlyd/article/view/2474 Skuvlalinux -- om Skolelinux på samisk: http://home.online.no/~sveilund/sami/skolinux.htm Nordsamisk oppsett av Skolelinux: http://developer.skolelinux.no/info/samisk/ Pål Hivand blog: Å ta livet av et språk http://www.hivand.no/2008/10/28/a-ta-livet-av-et-sprak/ Så langt samisk digital kulturpolitikk og IT-politikk idag. Men hva med morgendagens samiske kultur- og IT-politikk? Kan vi få til SAMISK 2.0 ? --