I TV-serien Xena finnes det en rekke sterke og heroiske kvinneskikkelser som kan være rollemodeller og inspirasjonskilder for jenter og gutter. I USA gjøres det akademiske studier og feministiske analyser av serien.
Vi mener at det er nettopp barn og ungdom som er den aller viktigste målgruppen for en serie som Xena. Det er nettopp barn og ungdom som trenger å bli inspirert av de kvinnelige helteskikkelsene vi finner i Xena-serien - de trenger å se at slike finnes, at dette er karaktertrekk som er mulige og verdt å hige etter. Det er et kolossalt underskudd på kvinnelige helter og rollemodeller i vestlig litteratur og kulturliv.
Å forby Xena for barn innebærer derfor ikke barnevern, men derimot det motsatte: en forringelse av barnas kulturelle miljø. Et slikt forbud er like grovt og meningsløst som det ville være å forby brødrene Grimm og andre eventyr for barn fordi det er slemme troll der som sprekker og dør i sollys, osv. Eventyr inneholder alltid mørke sider og onde krefter som de gode må slåss mot, og eventyrene er fulle av slike "grufulle" detaljer som Røise & Co. påstår at de ønsker å beskytte oss mot. Roar Røises hatkampanje mot Xena er ikke et uttrykk for omtanke for barn, men derimot for puritanisme, kontrollbehov og kvinnehat. Dette er en form for puritanisme vi forbinder med Bibelbeltet i USA, og som vi hadde trodd og håpet vi var fri for her hjemme.
Xena-serien er populær hos både tenåringer, deres foreldre og besteforeldre. Tar man et par runder på Internett finner man flust av bestemødre som roser serien opp i sky. Og man finner også de som reagerer på at serien viser ting som ikke er passende for barn, f.eks. at Xena piller seg i nesen! Alle har forskjellig toleransegrense. Dersom noen foreldre ikke ønsker at deres barn skal se på Xena på TV, så er det deres ansvar å finne av-knappen på TV-en. Det er et valg de kan gjøre i sitt eget hjem, men ikke for alle andre i landet.
Mange har lekt cowboy og indianer ("pang-pang, du er død!" - det skulle jo være makabert nok!). Voldelig fantasi er ikke det samme som voldelig utøvelse. De fleste barn vet forskjellen på fantasi og virkelighet, og Xena er så helt tydelig fantasi, eventyr. Foreldre som er bekymret over TVs innvirkning på barna bør bruke litt tid med dem til å understreke forskjellen på fantasi og virkelighet.
Den andre hovedpersonen i Xena-serien er Xenas gode venninne Gabrielle, som stadig minner oss om at det er galt å bruke vold. Og Xena er enig, med mindre man må beskytte de svake mot de som misbruker og ikke kan stoppes på annen måte. Serien viser også at hvis man har voldelige tendenser, må man utøve selvbeherskelse. Aggresjon er ingen unnskyldning. Xena selv viser at hun angrer på sin mørke fortid. Dette er viktige beskjeder som alle unger har godt av å høre.
Foruten action og heltedåder inneholder Xena-serien altså rikelig av moral og verdier, og dessuten humor, parodier, slap-stick, ordspill, historie, fri diktning, vennskap, romanse, en del forskjellige filmteknikker, massevis av filmreferanser for filmfantaster, og også selv-referanser og inside humor.
Kanskje Roar Røise og "Barnevakten" kunne jobbe med noen virkelige og håndfaste problemer istedenfor innbilte og vage påfunn? F.eks. unger som mishandles av voksne (voksne som vokste opp uten å se på Xena...). Forøvrig kan det nevnes at Lucy Lawless som spiller hovedrollen i serien driver en kampanje mot barnemishandling, med stor oppslutning og aktiv deltakelse av fans, som samler inn penger til foreninger som jobber mot barnemishandling. Dette arbeidet kan man lese om og støtte her: http://ausxip.com/news/cares/index.html.
Hvordan kan det ha seg at en slik angivelig voldelig og nedbrytende TV-serie inspirerer og driver folk til å hjelpe hverandre og andre som har det vondt? Det er fordi de fleste som følger serien kjenner igjen og blir inspirert av historiene om helten Xena som hjelper og beskytter.
Hvorfor kritiserer ikke "Barnevakten" serier av typen Hotel Cæsar? Der finnes det ikke en eneste sympatisk person og ingen moralske verdier - kun ondskap, baksnakking, utroskap, maktmisbruk og alle andre dårlige sider ved oss mennesker. Det er vel liten tvil om at slike kyniske serier kan virke nedbrytende på barn og ungdom.
Hvorfor stopper ikke Røise Robinson-ekspedisjonen? Der blir jo deltakerne gitt beskjed om å dolke alle i ryggen, mens de gråter en skvett og forteller hvor vanskelig det var, for så å gå tilbake og dolke en til. Og dette er ikke en gang en eventyrhistorie, men virkelige hendelser!
Men kanskje det er slik at "Barnevakten" er motivert av et puritansk menneskesyn der synd og skyld har stor plass? I såfall er Røise & Co. ikke motstandere av påståtte dårlige sider ved Xena, men tvertimot seriens gode sider. De fleste eventyr er i bunn og grunn hedenske i sin natur: ikke bare på grunn av frodig fortellerstil, men først og fremst fordi de gode vinner til slutt, her på jorda - og dette strider imot puritanernes kyniske dommedagstenkning og orientering mot det hinsidige.