MULTISEX, IKKE UNISEX

Copyright Thomas Gramstad 2002

This work is licensed under a Creative Commons License.

Fri Tanke nr. 4 2003

I et forøvrig glimrende og glitrende intervju under tittelen Den siste kulturradikaler i Humanist nr. 1 2002 har Eivind Tjønneland to uttalelser som blir pussige i sammenhengen. "Man har arbeidet fram mot en ideologisk likestilling mellom menn og kvinner, basert på et slags spekulativt unisex-konsept." Og videre: "Spekulasjoner om psykologiske og biologiske forskjeller eller likheter får komme etter at man likestiller kjønnene i samfunnet gjennom lover. Hva som er mannens og kvinnens vesen kan man ikke ha et stortingsvedtak på.".

Disse uttalelsene blir pussige på bakgrunn av Tjønnelands kraftige oppgjør med og kritikk av metafysisk fordumming og spekulasjoner, og hans forsvar for individuell frihet. Hvorfor ikke bringe samme oppgjør og kritikk til torgs i kjønnsspørsmål?

Saken er jo at vi fortsatt har begrensende og fordummende kjønnsroller som er basert på en metafysisk kjønnsdualisme der alle menn antas å ha del i en felles universell manneessens, Mannen, som en platonisk form, og tilsvarende antas alle kvinner å ha del i en universell feminin essens, Kvinnen. Disse to essensene forutsettes å være uforenlige motpoler. Kvinner er følsomme, snille og føyelige, menn er rasjonelle, aggressive og dominerende. Dukker, parfyme og såpeopera kontra teknologi, øl og fotball. Gutter som ikke er aggressive og voldelige er det noe galt fatt med, så deres mandighet må repareres; jenter som ikke er fredsommelige og føyelige er det også noe galt fatt med, så deres femininitet må repareres.

Denne kjønnsfundamentalismen er på samme tid en skrøpelig konstruksjon og en solid tvangstrøye. Den kan lett forvitre når individer gjør opprør mot den (eller vokser opp med minimal eksponering for den), men slike "kjønnsavvikere" blir også møtt med tildels harde sosiale sanksjoner og straffer av dem som føler det ønskelig, for ikke å si livsnødvendig, å tviholde på og gjennomtvinge kjønnsfundamentalismen. I dagens samfunn er altså "mann" og "kvinne" fremdeles sosiale klasser i mye større grad enn de er biologiske klassifikasjoner.

Likevel er den individuelle variasjonen i egenskaper innen hvert av kjønnene større enn variasjonen mellom kjønnene. idéen om to metafysiske kjønnsessenser innebærer derfor både en virkelighetsfornektelse og en bestrebelse på å utviske og usynliggjøre individuelle forskjeller mellom menn, og individuelle forskjeller mellom kvinner, slik at de to essensene, Mannen og Kvinnen, kan bevares og rendyrkes. Kjønnsfundamentalismen innebærer derfor uniformering og fjerning av variasjon, og dermed undertrykkelse av individuell frihet. Derfor innebærer det å bekjempe kjønnsfundamentalismen å åpne for flere forskjeller og mer individuell frihet. Resultatet av å bekjempe kjønnsfundamentalismen blir dermed ikke ett kjønn, men mange; ikke unisex, men multisex.

Multisex: en oppblomstring av alle mulige slags idéer, identiteter, uttrykk og preferanser som mennesker kan ha om kjønn og seksualitet. Feminismen dreide seg i utgangspunktet om kvinnefrigjøring, men har gjennom kampen mot kjønnsroller og kjønnsfundamentalisme åpnet opp for en potensiell frigjøring av alle mennesker fra kjønnsfundamentalistiske dogmer, påbud og forbud, også menn. Ikke bare kvinnesak men også mannesak har sitt opphav og sin grunnidentitet i feminismen. En ekte, gjennomført og gjennomførbar kulturradikalisme må være beriket av og forent med feministiske innsikter og forståelser. Ellers blir resultatet bare enda mer metafysisk fordumming, og religiøs-patriarkalske dominanshierarkier og ufrihet i nye utgaver. Mange av de mest irrasjonelle, undertrykkende og menneskefiendtlige trekkene i kristendom, Islam og judaisme har jo nettopp kjønnsfundamentalismen som en viktig forutsetning.

Jeg slutter meg altså til Tjønnelands målsetninger om fornyelse av kulturradikalismen og kulturradikale kampsaker, men vil fremheve at kampen for likestilling og mot kjønnsfundamentalisme ikke bare fortsatt er viktig, men også er og må være en sentral leverandør av premisser og perspektiver for forståelsen av hva kulturradikalisme innebærer. Den som ikke forkaster kjønn som sosial klasse er ikke kulturradikal.