Tidligere versjoner av denne artikkelen har vært trykket i:
Nyliberalen nr. 1 1997
Gateavisa nr. 159 (nr. 2 1997)
En tid tilbake kunne en lese et helsidesoppslag i Aftenposten med tittel "Piratkopier av skaperverket". Oppslaget bestod av en blanding av informasjon om kloning og uttalelser fra personer som var negative til kloning, sentrert rundt formuleringer av typen "tukling med skaperverket".
Oppslaget er typisk for den måten kloning - og genteknologi generelt - omtales på i massemedia.
Teologer og andre kristen-religiøse monopoliserer nyhetsbildet, driver skrekkpropaganda, og prøver å etablere trange kristen-religiøse premisser for debatten - alt sammen i etikkens og menneskeverdets navn.
Men er det de gjør etisk, og verdig mennesker?
Før vi kan si noe som helst om farer, ulemper, fordeler og goder ved kloning, må vi se kritisk på disse kristen-religiøse premissene og hva slags menneskesyn som motiverer dem.
De kristen-religiøse hevder at "Du skal ikke tukle med skaperverket". Dette fremsettes som et prinsipp eller en moralregel som ligger til grunn for deres holdning ikke bare til kloning, men til en rekke andre ting, som f.eks. bioteknologi, genmodifisert mat, abort, homofili, kunstig befruktning og mye mer. De fremstiller det slik at de selv er forsvarere av moralen, mens de som bryter med eller overtrer denne moralregelen gjør noe galt. De kristen-religiøse vektlegger altså ikke primært evt. konkrete faremomenter eller betenkeligheter ved kloning og annen "tukling", men selve det prinsipielle, nemlig at det tukles.
Men hver gang vi spjelker et brukket ben, "tukler vi med skaperverket". Hver gang vi setter plaster på et sår, "tukler vi med skaperverket". Hver gang vi tar en vitaminpille, "tukler vi med skaperverket". Å "tukle med skaperverket" innebærer at vi bruker vår tenkeevne, vår vilje, vår fantasi og nysgjerrighet til å forbedre våre livskår. Med andre ord, "tukling med skaperverket" er et helt fundamentalt uttrykk for vår menneskelighet - fornuften, nysgjerrigheten, ønsket om å påvirke, forandre, forbedre våre liv, og øke vår valgfrihet.
Kun et fullstendig korrumpert og menneskefiendtlig verdisystem kan finne på å vurdere "tukling med skaperverket" som noe prinsipielt negativt og fordømme det. Men så er da også kristendommen en 2000 år gammel tradisjon i vold, galskap, menneskeforakt og forfølgelser.
"Anti-tuklerne" poserer som moralens voktere og forsvarere av menneskeverdet, men virkeligheten er en ganske annen. Det er nok heller slik at "anti-tuklernes" kaklende hykleri har som sin eneste virkning at genetiske sykdommer og kreft, og den medfølgende menneskelige lidelse, fortsetter å eksistere. Burde ikke dette være en tung byrde å bære for dem?
Tidligere var det kjønnsorganene og seksualiteten vi ikke skulle tukle med, slik sædløyse kunne jo for eksempel medføre at ryggmargen rant ut, ifølge anti-tuklerne. Nå er det altså genteknologi og forskjellige aspekter ved forplantning.
Siden det som beskrives med frasen "tukling med skaperverket" er uttrykk for menneskets beste og mest karakteristiske sider, er kanskje tiden inne for å restaurere denne frasen som et honnørord?
Et problem med en evt. slik restaurering er at frasen forutsetter at mennesket er skapt. At mennesket er leire som er formet i Guds bilde, en potte formet av pottemakeren, og potten kan jo ikke bestemme hva den skal bli eller hvordan den brukes.
På den annen side, dersom vi mennesker for alvor gjør fremskritt innen genetikk og bioteknologi, og kanskje nanoteknologi m.m., og bruker disse til å forme oss selv i vårt eget bilde, slik vi måtte ønske, ja da måtte vi vel i rettferdighetens navn kunne snakke om "skaperverk"?
Men det er ikke dette de kristen-religiøse vil. Tvert imot. For de religiøse vil ikke at mennesker skal skape seg selv og styre seg selv (hverken psykologisk, eksistensielt eller på andre måter) - de vil at mennesket skal være skapt av noe utenfor seg selv, og styrt av noe utenfor seg selv. Noe stort og ubegripelig, slik at menneskene blir små og usle i sammenligning. For det er nettopp dette som er hovedformålet med begrepet Gud: Gud er et herskeredskap som begrenser og reduserer mennesket, et middel for dem som kan vinne politisk og kulturell makt gjennom å tilkjempe seg retten til å kalle seg Guds tjenere. At Gud er et herskeredskap skyldes ikke en historisk tilfeldighet eller menneskelig ondskap, det er en direkte konsekvens av ideen om noe som er allmektig og ikke-menneskelig. Å fremstille noe som er prinsipielt uoppnåelig for mennesket og ubegripelig for mennesket som et ideal er å krympe og degradere mennesket, fordi dette innebærer å fjerne "Det Gode" fra mennesket. "Det Gode" fremmedgjøres fra mennesket, og da vil mennesket fremmedgjøres fra "Det Gode", slik vi ser det f.eks. i kristendommens blodige historie.
Hver gang menneskene tar fatt på et nytt kapittel innen kunnskap og teknologi, skriker de kristen-religiøse opp om "tukling", "hybris" og om at menneskene trenger inn på det guddommeliges domene, prøver å gjøre seg selv til guder. Og hva så? Om det virkelig skulle være slik at resultatet av en del vitenskap og teknologi kan beskrives med en slik "selvskapte guder"-metafor (et yndet tema innen science fiction), hva er det som er så ille med det? Hvorfor ville det være ille om mennesker ble gudelignende?
Jo, for menneskene ville bli djevler istedet, ville kanskje de kristen-religiøse svare. Makt korrumperer osv. Men dette høres jo litt pussig ut fra de religiøses side, de hevder jo også at mennesket er skapt av Gud og i Guds bilde? Det heter jo at frukten kjennes på treet, så dette må jo i tilfelle si en hel del om guden de tror på.
Det det hele koker ned til, er at de kristen-religiøse er motstandere av skalering. Menneskets utvikling innebærer økt skalering av menneskelige ambisjoner og prestasjoner - menneskets kapasitet og potensiale (både på artsnivå og individnivå) for både godt og ondt har økt drastisk, og vil fortsette å øke enda mer drastisk pga. tempoet i vitenskapelig og teknologisk utvikling. Før kunne hver enkelt oppføre seg usselt eller edelt kun innenfor klanen eller en liten geografisk gruppe; etterhvert ble det større etniske og nasjonale grupper som kunne påvirkes av et individ, og nå er det mulig å påvirke hvor som helst i hele verden. En gal mann på galt sted kan bli en massemorder eller utløse en krig. Økt skalering medfører mer uforutsigbarhet og kaos, og mindre oversikt. Om vi får flere gudelignende muligheter, får vi også flere sataniske muligheter. De to tingene løper parallelt. Vi formulerer utopier og dystopier, men virkeligheten omfatter alltid begge deler, side om side. Dette strider mot de religiøses grunnleggende forutsetning om at Gud og Satan må være to motsatte ytterligheter. De ser ikke at det er to sider av samme sak. De ser ikke at en skalering av den ene må innebære en skalering av den andre samtidig. De vingler mellom utopi og dystopi, men aller helst vil de være som barn og ha en forutsigbar hersker/fadergud over seg som kan fortelle dem hvordan ting er og skal være. Et slikt enkelt verdensbilde kan ikke skalere, det er selve inkarnasjonen av statisk lav-skala.
"Anti-tuklerne" har rett i en ting: at genteknologien i den norske offentligheten på mange måter er en moralsk slagmark. Men er det ikke på høy tid at vi viser bedre virkelighetssans og bakkekontakt når vi spør hvem som er de moralske og hvem som er de umoralske på denne slagmarken?
Etter denne kritikken av religiøse premisser, la oss vende tilbake til det konkrete utgangspunktet i håp om at veien nå har blitt lagt klar for en sekulær menneskelig orientert diskusjon av kloning.
Ifølge de kristen-religiøse er fremstilling av genetisk identiske individer unaturlig. Men denne påstanden er feil. Naturen er full av selv-kloning.
Enhver plante som setter stiklinger eller skyter knopper utøver kloning. Et eksempel er poteten. Stortinget har vedtatt et forbud mot kloning av høyerestående dyr og andre organismer. Morten Laane (1997) påpeker at noen og enhver kan bli lovbrytere etter dette lovvedtaket: den som bruker settepoteter sprer selvklonet materiale i naturen. Betyr dette at det nå er forbudt å formere frukttrær ved stiklinger? Laane konkluderer med at: "Noen har hevdet at man blir dum av poteter, og hvis lovteksten bidrar til å få bruken ned, kan man kanskje vente mer gjennomarbeidede lovforslag på Stortinget neste gang."
Mange dyr har veksling mellom kjønnet og ukjønnet formering, for eksempel bladlus, nesledyr, mosdyr og sekkedyr. Ukjønnet formering gir generasjoner av kloner, skjønt hos de som vokser i kolonier kan det være ganske uklart hva som er "generasjon" og "individ". Det finnes også dyr som bare har jomfrufødsel med produksjon av hunner genetisk identiske med moren og ingen generasjoner med hanner. Blant annet en del bladvepser, og noen firfisler (tetraploide arter uten hanner, fremkommet ved krysning av to foreldrearter).
I tillegg kommer dyr som kan regenerere seg selv fra fragmenter av et opprinnelig individ, for eksempel sjøstjerner, fåbørstemark og svamper. Fra en vanlig femarmet sjøstjerne kan man få fem nye identiske sjøstjerner fra hver sin arm fra det opprinnelige dyret...
Blant pattedyr føder pangoliner (skjelldyr) identiske firlinger. Blant fugl kan jomfrufødsel forekomme hos f.eks. kalkun og høns. Beltedyret får firlinger, noen arter får 8, 9 eller opptil 12 identiske avkom.
Naturen er altså full av eksempler på en rekke forskjellige former for naturlig kloning. Mangfoldiggjøring av genetisk identiske individer er en naturlig prosess med stor utbredelse og stor metodevariasjon.
Det mest nærliggende å sammenligne med er naturligvis eneggete tvillinger. Dersom kloner er så unaturlige som de kristne påstår, så må jo det samme også gjelde eneggete tvillinger. Ja, disse må være Satans verk!
Men da er det jammen pussig hvor mye makt Satan har over "skaperverket", for oppsplitting av embryoer slik at disse utvikler seg til genetisk identiske individer finnes hos alle pattedyr.
Et menneske som er blitt til ved kloning er like menneskelig og har det samme menneskeverd og de samme menneskerettigheter som en enegget tvilling eller hvem som helst ellers. Fremtidsscenarier med kloner er et tema som er behandlet av en rekke science fiction- fofattere. Mange slike scenarier tar utgangspunkt i at klonene er en underklasse som vekker forakt, skrekk og avsky, inspirert av nettopp den typen fordommer som så mange kristne står for og oppfatter som naturlig.
Klonede mennesker ville ikke være noe annet enn eneggete tvillinger som har forskjellig alder.
Egentlig er det ganske pussig at de kristne er så voldsomt imot kloning, når en av hovedpersonene i deres religion hevdes å være født ved jomfrufødsel gjennom en slags kloning av Gud. Videre, som vi allerede har sett er "skaperverket" gjennomsyret av kloning, og dette innebærer jo da at Gud er stor-kloneren fremfor noen. Eller sagt på en annen måte, de kristne er egentlig ikke motstandere av kloning - de vil bare at Gud skal ha monopol på virksomheten.
Kjønnet formering innebærer genetisk variasjon og miksing, noe som er en stor fordel for en art. Genetisk variasjon innebærer bedre evne til å tilpasse seg endrede miljøforhold. Genetisk ensartethet er grunnen til at innavl er skadelig, fordi en da risikerer opphopning av skadelige gener og dermed økt sykelighet innenfor populasjonen. Selv om man skulle bli kvitt slike skadelige gener, ville fortsatt genetisk ensartethet innebære sårbarhet for miljøendringer. Hvis kloning ble en vanlig form for reproduksjon hos mennesker, kunne vi derfor frykte en utvanning av det genetiske mangfoldet hos mennesker - noe som ikke bare ville kunne gi økt sykelighet og sårbarhet for miljøforandringer, men som også ville kunne innbære en gråere og mer farveløs hverdag. Tenk deg en verden med en million kopier av Kjell Magne Bondevik, for eksempel.
Men den enkle sannheten er at kloning er og vil være et marginalt fenomen innen menneskelig forplantning (til tross for interessante spekulasjoner som f.eks. Brin 1994). Vi har tross alt en annen gammel og velprøvd forplantningsmetode som de aller fleste er godt fornøyd med. De få som vil prøve kloning vil ikke bety noe i det store regnestykket om menneskets forplantning.
Om kloning likevel skulle begynne å øke i popularitet over tid, så ville nok det skje parallelt med en videreutvikling av andre former for genteknologi - inkludert teknikker for miksing av genmateriale fra ulike individer.
Allerede idag finnes fosterteknologi der man kan blande gener fra mange forskjellige individer. Slike fostre vil ha mange "biologiske foreldre". (Etter min oppfatning refererer begrepene "far" og "mor" først og fremst til dem som er ansvarlige for den viktige oppdrager-rollen, ikke til det biologiske opphavet. Her trenges det en opprydning i kulturell "blodsmystikk" og vanetenkning om slektskap og forpliktelser, analogt med at det er adoptivforeldre (oppdragerne og ivaretagerne) som er de 'virkelige' foreldrene, ikke evt. sæd- og eggdonorer.)
Om få år vil hele det humane genomet, alle menneskets gener, være kartlagt. Alt dette adderer seg opp til at genteknologien selv kan bidra til å opprettholde menneskelig genetisk variasjon, om ønskelig. Det er altså ikke slik at genteknologi må innebære en utarming av menneskelig genetisk variasjon gjennom kloning o.l., slik man feilaktig kan få inntrykk av fra massemedia.
Hva så med klonen selv, er det ikke ille å vokse opp med en fremtid staket ut og bestemt for seg av en eldre kopi av seg selv? Men dette er egentlig et umulig scenario, som bygger på en feilaktig forutsetning om genetisk determinisme. Altså ideen om at våre valg er bestemt på forhånd av genene våre. Men et menneskes identitet og verdier er oppstått gjennom et samspill mellom biologi, kultur og miljø, der også individets historie og tidligere valg påvirker og endrer senere valg. Og alle disse faktorene er forskjellige, både hver for seg og i samspill, for hvert individ! Selv biologien er litt forskjellig, både for eneggete tvillinger og for kloner, fordi også biologien påvirkes av miljø, kultur og individuell historie. Et menneske kan ikke forhåndsprogrammeres inn i en bestemt rolle - selv ikke en klon. DET FINNES INGEN KOPIER. Det samme livet kan ikke leves to ganger, du kan ikke gå ut i elven på samme sted to ganger.
Det er fullt mulig at uvitende mennesker kunne tenkes å prøve å utnytte sine klon-barn på en slik måte - å forme barna i sitt bilde, som små kopier av seg selv. Men dette er ikke annerledes enn "vanlige" foreldre til alle tider som prøver å manipulere sine barn til å oppfylle foreldrenes egne brustne drømmer - og det bør vurderes og evt. behandles moralsk og juridisk på tilsvarende måte. En slik situasjon ville altså ikke innebære noe nytt i forhold til hva vi kjenner til om foreldre og barn fra før. Med andre ord: Om slike forsøk på foreldrestyring skal ansees som så ille at de gir god nok grunn til å forby kloning, da må det samme spørsmålet stilles om kjernefamilien: er denne så ille at den bør avskaffes og forbys, og erstattes med andre sosiale strukturer, f.eks. storfamilie, kollektiver e.l.?
Alt i alt mener jeg at kloning er et marginalt og lite viktig fenomen. Moralfilosofisk er kloning enkelt: hvis mennesker har rett til å få barn, så har de også rett til å klone seg. Kloning er tross alt bare en litt spesiell måte å få barn på. Men debatten om kloning er interessant, fordi kloning på en måte har blitt en slags symbolteknologi - et bilde på menneskelig makt, evner og streben, et brytningspunkt for religiøse, politiske og kulturelle motiver.
Det er denne innfallsvinkelen jeg har ønsket å legge størst vekt på i denne artikkelen. På 60- og 70-tallet var det romfartsteknologien som var denne symbolteknologien. Deretter kom datateknologien på slutten av 70-tallet og frem til nå (i stadig nye former). Men i fremtiden vil kanskje genteknologi etterhvert stå frem som symbolteknologi. Debatten om kloning er bare et lite forvarsel om det som vil komme når genteknologien begynner å rulle for alvor.
Alle frihetsvennlige mennesker bør selvfølgelig hilse ny frihet og økte valgmuligheter hjertelig velkommen.
(Her kommer 'science' og science fiction om hverandre...)
Beck, Peter (1997): "Piratkopier av skaperverket", i: Aftenposten, 9. mars, s. 29.
Brin, David (1994): Glory Season. Orbit, London.
Carmen, Ira. H. (1986): Cloning and the Constitution : An Inquiry into Governmental Policymaking and Genetic Experimentation. University of Wisconsin Press.
Cherryh, C.J. (1995): Cyteen. Warner Books. (Første bok i en trilogi)
From, Sigurd Hj. (1999): "Uetisk kloningsforbud", i: Aftenposten
22. juni
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/d87015.htm
Gramstad, Thomas (1995): "Kortspillet Gud", i: Nyliberalen nr. 4.
https://home.nuug.no/~thomas/fri/kortspill-gud.html
Leach, Gerald (1971): Biokratene: De som styrer livet. Aschehoug, Oslo.
Lygre, David G. (1982): Manipulering med livet. Gyldendals fakkelbøker, Oslo.
Laane, Morten M. (1997): "Forbudt å dyrke poteter?", i: Aftenposten, 17. mars, s. 15.
Michaels, Melissa (1979): "I de blindes land", i: Isaac Asimovs science fiction-serie nr. 10. Nordisk forlag A/S, Oslo.
Rorvik, David M. (1978): ...I sitt bilde: Kloning av et menneske. Grøndahl & Søn, Oslo.
Simpson, Roderick (1997): "Cloning. Problem? No problem.", i:
Wired 5.09
https://www.wired.com/wired/archive/5.09/stock.html
Taylor, Gordon Rattray (1969): Den biologiske tidsbomben. Gyldendal, kjempefakkel-serien, Oslo.
Dette dokumentets adresse:
https://home.nuug.no/~thomas/fri/ja-til-kloning.html
Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no