LUCIA, HVEM VAR HUN?

Hvem i all verden er det vi feirer når vi feirer Lucia? Skal man tro svaret fra kirka så befinner vi oss brått i en fantasiverden med en jomfruelig (hva annet!) helgen som var født rundt år 300 og døde som ung etter at hun hadde utført mirakler og vist en enestående fromhet.

Da en hedensk mann beundret øynene hennes skar hun dem ut og sendte dem til ham med bønn om heretter å få være i fred. De prøvde å trekke henne ut av templet der hun var fengslet etter å ha blitt angitt som kristen til romerne. De ville dra henne gjennom gatene til spott og spe for alt folket. Men hun ble stående som ei urokkelig statue og lot seg ikke flytte enda de festet reip til henne og forsøkte å trekke henne ut både med mannekraft og oksekraft!

Hun ble forsøkt brent, men flammene vek unna. Kokende olje ble kastet over henne, men hun var uskadd. Til slutt stakk de de henne med sverd, men hun døde ikke før en prest kom og ga henne sakramentet.

Og alt sammen skjedde fordi hun ville forbli jomfru. Eller alternativt fordi hun var kristen. Eller begge deler.

Jaja, en kan si hva en vil om kirka, men den kan dette med å smøre tjukt på... credo quia absurdum. Kristendommen er en religion basert på lån. Fra jomfrufødselen til den tomme grava, hadde jeg nær sagt. Nesten ikke en eneste virkelig viktig høytid eller begivenhet har røtter i kristendommen sjøl, den har overtatt gamle merkedager og pumpet dem fulle av hellige eventyr. Gamle gudinner og guder som nektet å la seg avlive ble til helgener og deres kraft kom med ett fra deres fromhet og trofasthet og hengivenhet til Gud.

Opprinnelsen til Lucia er etter all sannsynlighet så motsatt kirkas påstand som den kan bli. Hun er Juno Lucina eller Lucetia, Lysets Mor. Ei gudinne som gav lysets og synets gave, og hvis symbol var ei tent lampe.

Den naive legenden om jomfrua som ikke lot seg flytte har likevel rot i virkeligheten. Den skriver seg tilbake til et Lucetia-tempel der kristne vandaler forsøkte å ødelegge og "drepe" gudinna. De plukket ut juvelene som var øynene hennes. men det viste seg langt vanskeligere å ødelegge eller fjerne selve statua. Til slutt ble den hakket i stykker og båret ut stykkevis.

Legendene omkring både denne hendelsen og andre ble slik at kirka fant det best å føye "Lucia" inn i helgenenes etterhvert ganske store flokk. Men parallelt med dette ble hun fortsatt tilbedt i all hemmelighet av både "hekser" og av vanlige mennesker som den hun en gang var: Lysets gudinne, den som åpnet barns øyne og gav dem synets gave.

Vi må huske at gammel tro og religion levde i beste velgående sammen med kristendommen til langt inn i middelalderen og enda senere. Kristendommen var de mektiges religion, den tilhørte de utdannede, prester og munker som kunne lese latin. Folk beholdt stort sett sine formødres- og forfedres tro påplusset fantasifulle historier om Maria og Jesus som en slags "moderne" utgave av Isis og Horus.

Etterhvert kom mange til å se Lucia-figuren som en slags kvinnelig Kristus og mange av de samme mirakler som Jesus gjorde kunne hun også gjøre. Hun kunne lege sjuke, og særlig kunne hun gi blinde synet tilbake.

Den norske feiringa kommer i all hovedsak fra de svenske tradisjonene, og jeg synes det i grunnen er en ganske vakker tradisjon. Men det er kanskje på tide å se den virkelige Lucia i øynene? Hun som ble "drept" ikke av hedninger, men av kristne tempelrøvere.

Feires den som feires bør.