FRI VILJE OG MORAL

Harald Fagerhus sier i OHI 3/87 at «Mennesket og dets individualitet er et produkt av arv og miljø». Dette er nesten like lite informativt som å si at en datamaskin og dens programvare er et produkt av jern og strøm. Det interessante er programvaren (bevisstheten) og dens funksjonsmåte (autonomi/fri vilje). La meg utdype denne analogien litt. Dyr og planter er som små, enkle datamaskiner som bare har et sett av programvare som de må ha og følge. Mennesker er som store, kompliserte datamaskiner der det finnes mange forskjellige sett av programvare (og bakterier er vel lommekalkulatorer... :-). Man må altså vite noe om en datamaskins programvare for å kunne forstå hva den gjør og hvordan, det er ikke tilstrekkelig å ha kunnskaper om dens maskinvare eller omgivelser, programvaren kan ikke i detalj utledes fra slike kunnskaper.

Mennesker er mye mer enn datamaskiner, og det er mange forskjeller mellom levende organismer og datamaskiner - likevel kan denne analogien brukes til å illustrere og tydeliggjøre visse egenskaper hos mennesker og andre levende vesener. Mennesker kan modifisere sin egen "programvare". Dette har datamaskiner (foreløpig) vanskelig for. Denne evnen er et uttrykk for fri vilje og den innebærer at handlinger ikke kan forutsies eller forstås fullstendig utelukkende ut fra kunnskap om den handlendes gener og/eller miljø, selv om en slik kunnskap er fullstendig. Fri vilje innebærer at det ikke er et en-til-en forhold mellom et gen og/eller en miljøfaktor og et karaktertrekk eller en handling; altså at gener eller miljøfaktorer ikke ufravikelig medfører et karaktertrekk eller sett av handlinger.

Fri vilje er ikke brudd på årsaksloven. Fri vilje er ikke brudd på naturlovene. Naturlovene er naturgitte og kan ikke brytes. Det finnes ingen ubrytelige samfunnslover (i motsetning til hva Harald Fagerhus hevder). Samfunnslover er skapt av mennesker og kan brytes eller endres. Fri vilje betyr ikke at man handler uten grunn, og at man har grunner for sine handlinger betyr ikke at man ikke handler av fri vilje. Fri vilje utelukker ikke at man fullt og helt kan grunngi sine valg og derpå følgende handlinger, og heller ikke at man ikke kan grunngi dem. Fri vilje er heller ikke uforenlig med at det kun er ett handlingsalternativ, og innebærer da at man kan velge å handle, eller velge å la være å handle. Fri vilje innebærer å kunne velge å ta valg, dvs gjøre seg anstrengelsene ved å tenke over alternativene. Muligens kan det hevdes at man ikke handler før antallet alternativer er redusert til ett, og at mangel på slik reduksjon er årsak til det som kalles stress. Fri vilje er ikke frihet fra konsekvenser; de valg den frie vilje treffer, er som alt annet underlagt årsaksloven, og har og vil få konsekvenser som ikke kan velges bort.

Fri vilje er en egenskap ved en bestemt type bevissthet, begrepsmessig bevissthet eller rasjonalitet. Denne type bevissthet forutsetter og er muligens alltid tilstede over et bestemt (men hittil udefinert eller ukjent) nivå av strukturell (fysisk) kompleksitet. I såfall er den frie vilje en naturlov, og oppstår som mulighet som følge av visse evolusjonære prosesser.

Hva er relasjonen mellom autonomi og fri vilje? Autonomi er et videre begrep enn fri vilje. Autonomi betyr selvstyre, eller det å være selvregjert - med eller uten fri vilje. En organisme som hverken har noen form for bevissthet eller fri vilje - f.x. en bakterie - sies å være autonom ved at den følger sin egen interne genetiske programmering og beveger seg, reagerer, tar opp næring og formerer seg ifølge denne. Men det "selvet" som styrer seg "selv" er da bare genene i en organisme; mens det som styrer seg selv i en organisme som er et bevisst vesen som har fri vilje, er et "jeg". Det er jeget som velger, og det vokser og styrkes ved rasjonelle valg.

Språket kommer utenfra, sier Harald Fagerhus. Det er feil. Ord (navn på ting og begreper) kommer (som regel) utenfra. Men for å forstå og få behov for ordene, må man se tingene eller forstå begrepene som ordene er navn på. Særlig sistnevnte (begrepene) krever aktiv egeninnsats, dvs. personen må velge å danne begreper ved en tankeprosess, og denne skjer ikke automatisk. Språket er primært systematisk navngivning av (grupper av) ting og begreper (grammatikk er (bør være) underordnet dette formålet). Først etter dette, og med tilleggspremisset at navngivningen er felles, er kommunikasjon mulig. Det er altså feil at språket først og fremst er et kommunikasjonsmiddel; det er naturligvis dét også, men før man kan kommunisere, må man ha noe å kommunisere. Rekkefølgen blir altså:

1. Sansning og navngivning av ting (konkrete, sansbare objekter).
2. Begrepsdannelse ved abstraksjon fra disse.
3. Navngivning av begrepene.

Sanseinntrykkene kommer naturligvis utenfra en selv (hvor skulle de ellers komme fra?), men det medfører ikke at et menneskes ideer, verdier eller handlinger er determinert utenfra, slik Harald Fagerhus later til å tro. Det er her en fri vilje kommer inn. Vi vet ikke mye om selve de prosessene som inngår i og utgjør menneskelige valg, dvs. fri vilje som funksjon eller prosess. Kanskje fremskritt innen kunstig intelligens-forskningen med datamaskiner vil kunne gi vesentlige bidrag til å forstå slike prosesser. Også filosofi, biologi og (kognitiv) psykologi burde kunne gi bidrag her; ikke minst når det gjelder større innsikt i den kognitive utviklingen og fremveksten av autonomi og fri vilje hos barn.

Det å kunne velge er en forutsetning for moral. En nødvendig betingelse for at moral skal være anvendbart for menneskelige handlinger, er tilstedeværelsen av alternativer. Det er her viktig å forstå dette som objektive alternativer, dvs. alternativer som følger av de objekter som inngår i alternativene, og ikke som subjektive alternativer, dvs. alternativer som kun er avgrenset av det velgende subjekt ("Jeg kan lette fra bakken hvis jeg ønsker det, men velger å la være" kvalifiserer ikke som fri vilje). Denne betingelsen skiller mellom fri vilje og determinisme, og mellom fri vilje og subjektivisme. En annen nødvendig betingelse for fri vilje er at det er klart at det velgende subjekt, etter å ha truffet valget og omsatt det i handling, kunne ha tatt et annet valg. Denne betingelsen skiller mellom fri vilje og indeterminisme. Å gjøre "valg" ved å kaste mynt og kron kvalifiserer ikke som fri vilje, og er her et eksempel på indeterminisme fordi de faktorer som da avgjør "valget" er uavhengig av personlige egenskaper ved den som handler.

Derfor er mennesker moralske når de forsøker å "fremme det som har positive konsekvenser for seg" og umoralske når de gjør "det som har negative konsekvenser for seg" - gitt at "liv" er valgt som grunnleggende verdi, mens dyr og planter ikke er noen av delene uansett hva de gjør fordi de ikke velger hva de gjør; de er amoralske eller ikke-moralske.

Verdier er det man ønsker å oppnå eller beholde, og det viktige her er at de er personlige; de er ens egne, og valgt av en selv. Gode (rasjonelle) verdier fremmer ens egen, selvvalgte utvikling, og de har som forutsetning at liv - dvs. et liv som menneske - er valgt som grunnleggende verdi. Dette er ikke tilfelle i kristendommen og andre livsfiendtlige ideologier der slike ting som frelse (= anti-liv; død) eller ofring (= verdiødeleggelse; selvfornektelse) er valgt som grunnverdier.

Moral er ikke andres regler for deg - eller dine regler for andre - (slik som bl. a. kristne hevder), men ditt eget hierarki av prinsipper og verdier; en personlig verdikode eller en autonom moral. En slik moral er ikke regler for hva du skal gjøre i bestemte situasjoner, men utgjør et system av metoder og prioriteringer som du ved eget valg har funnet å ville bruke for å finne ut hvordan du skal kunne oppnå dine verdier i konkrete situasjoner. Slike metoder kan trenes opp på samme måte som å kjøre bil, stave ord eller spille piano - og det er ikke determinert hvordan du kjører, staver eller spiller - eller at du skal gjøre det. I denne sammenhengen er det vesentlige aspektet ved "moral" dermed at det kan være et kortord for "rasjonelle prioriteringer og metoder for egne verdivalg og ønskerealiseringer", og vi trenger et slikt kortord; hvis noen er i tvil om det, bes vedkommende lese denne setningen om igjen! Mer generelt innebærer moral at det er overensstemmelse mellom handling og den handlendes høyeste hensikter.

Det jeg har ønsket å få frem i denne debatten er at "kristen moral" er ille fordi "kristen" er ille, ikke fordi "moral" er ille. La derfor ikke de kristne erobre og ødelegge dette begrepet.

Til slutt må jeg korrigere en unøyaktighet i den innledende analogien: En datamaskins programvare er ikke et produkt av strøm, og derfor har utsagnet "en datamaskin og dens programvare er et produkt av jern og strøm" null informasjonsverdi. Derimot så er det sant at "et menneske og dets individualitet er et produkt av arv og miljø", og dette utsagnet har derfor en informasjonsverdi som er noe større enn null, men som likevel er svært, svært liten fordi alle de filosofiske, psykologiske og moralske begrepene som er avledet fra menneskets bevissthetstype kommer i tillegg, og det er disse som er vesentlige for å forstå menneskelige karaktertrekk og handlinger - dvs. menneskets jeg - dvs. menneskets individualitet.

Fri vilje og (autonom) moral er ekte hedenske grunnverdier.