KLAR OG MOTIVERENDE FILOSOFI-INNFØRING

Humanist nr. 2 1992

Copyright Thomas Gramstad
Dette dokumentet er tilgjengelig under GNU Free Documentation License.

I sin anmeldelse av Vegard Martinsens bok, Filosofi: en innføring (Humanist nr 5 1991) sier Finngeir Hiorth at boken er for kort og overfladisk og anbefaler å lese de tradisjonelle innføringsbøker i filosofi istedenfor Martinsens bok. Jeg vil i det følgende begrunne hvorfor jeg mener at Martinsens bok er verdifull både som en første innføring i filosofi og som et supplement til de nevnte innføringsverk.

Blant forberedende-studenter er det en utbredt oppfatning at de fleste filosofer er livsfjerne tåkefyrster som går seg vill i sin egen tåke eller mesker seg i en hemningsløs ord-salat. Hiorth nevner oppbygningen av Martinsens bok, der første del av boken går gjennom filosofiens fem hovedgrener og de grunnleggende spørsmål og svarforslag innen disse. Først deretter, i bokens andre del, gjennomgås de viktigste filosofer kronologisk. Denne oppbygningen gir ikke bare en ryddig introduksjon til filosofien; den gir også motivasjon for å interessere seg for filosofiske problemstillinger og den historiske utvikling og behandling av disse. I forordet til boken skriver Martinsen:

"Filosofi er det viktigste av alle fag. Hvert menneske står hver dag overfor et utall situasjoner hvor det må velge. Det må velge sine tanker og det må velge sine handlinger; det må bestemme seg for hva som er sant og usant, rett og galt. Men skal det kunne treffe slike valg, må det ha et grunnlag å velge ut fra; det må ha et fundament for sitt valg."

Og det er her filosofi kommer inn i bildet, fordi det er personens filosofiske oppfatninger - vedkommendes grunnleggende ideer om verden, mennesket og sin egen eksistens - som utgjør dette fundamentet.

Dette virkelighetsorienterte perspektivet går igjen i hele boken. Martinsen går effektivt gjennom filosofenes hovedstandpunkter uten overforbruk av fremmedord eller faguttrykk. Derfor vil denne boken kunne bekjempe fordommer mot filosofi og bidra til å vekke interesse for å beskjeftige seg med filosofiske problemstillinger og filosofisk litteratur.

Også dem som allerede har noe bakgrunn i filosofi, f.eks. ved å ha lest henholdsvis Stigens, Berg Eriksens eller Næss' mer omfattende innføringsbøker, vil kunne ha utbytte av Martinsens bok, av flere grunner. Stikkordsmessig vil jeg nevne:

  1. Drøfting av etikkens formål (i tilsvarende bøker tas ofte formålet for gitt eller behandles ikke i det hele tatt).
  2. Den store vekt som legges på filosofiens rolle som veileder for handling burde være av interesse for alle som er engasjert i etiske valg og problemer.
  3. Behandling av fenomenet rasjonalisme og dennes betydning. Lange deduktive resonnementer fra vilkårlig valgte utgangspunkter uten referanse til erfaringen eller virkelighetens verden har gitt filosofer et dårlig rykte.
  4. Stor vekt på fornuftens induktive rolle, ikke bare dens deduktive rolle.
  5. For human-etikere og hedninger turde det være av interesse at Martinsen gir en uhildet fremstilling av kristendommens idéhistoriske utvikling og rolle - en fremstilling som ikke sjeneres av religiøst motiverte omskrivninger eller diplomatiske fortielser.
  6. Hiorth nevner at boken behandler fritenkeren, forfatteren og filosofen Ayn Rand. Ayn Rand hadde mange originale og radikale ideer, og utviklet dessuten disse til et konsistent system. Det er verdifullt at det omsider er kommet en bok på norsk som inneholder en gjennomgåelse av hennes ideer.

Konklusjonen blir derfor at dette er en lærerik innføringsbok som også makter å presentere noen perspektiver på filosofi- og livssynsspørsmål som er lite kjent her hjemme, og boken vil derfor kunne stimulere debatten om slike spørsmål.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Postscript:
Vegard Martinsens bok ble publisert i 2. utgave på Internett i 2000, tilgjengelig fra:
https://www.filosofi.no/


Dette dokumentets adresse:
https://home.nuug.no/~thomas/fri/filosofi-introbok.html

Forfatterens adresse:
thomas@gramstad.no


Created with GNU Emacs Best Viewed With Any Browser