Message-ID: <411F5D9E.8090905@naggum.no>
From: Erik Naggum <erik@naggum.no>
Organization: Naggum Software, Oslo, Norway
User-Agent: Mozilla/5.0 (X11; U; Linux i686; en-US; rv:1.4) Gecko/20030624 Netscape/7.1
X-Accept-Language: en-us, en, nb, no, da, sv, de-de, de, fr-fr, fr
MIME-Version: 1.0
To: SKEPSIS:;
Subject: Re: Synkende interesse for lists.skepsis.no
References: <031f01c48206$4f0440f0$0a01a8c0@D9JFDY0J>
In-Reply-To: <031f01c48206$4f0440f0$0a01a8c0@D9JFDY0J>
Content-Type: text/plain; charset=ISO-8859-1; format=flowed
Content-Transfer-Encoding: 8bit
X-Spam-Score: -4.9 (----)
Sender: diskusjon-admin@lists.skepsis.no
Errors-To: diskusjon-admin@lists.skepsis.no
X-BeenThere: diskusjon@lists.skepsis.no
X-Mailman-Version: 2.0.11
Precedence: bulk
List-Help: <mailto:diskusjon-request@lists.skepsis.no?subject=help>
List-Post: <mailto:diskusjon@lists.skepsis.no>
List-Subscribe: <http://lists.skepsis.no/mailman/listinfo/diskusjon>,
	<mailto:diskusjon-request@lists.skepsis.no?subject=subscribe>
List-Id: Skepsis generelle diskusjonsliste <diskusjon.lists.skepsis.no>
List-Unsubscribe: <http://lists.skepsis.no/mailman/listinfo/diskusjon>,
	<mailto:diskusjon-request@lists.skepsis.no?subject=unsubscribe>
List-Archive: <http://lists.skepsis.no/mailman/private/diskusjon/>
Date: Sun, 15 Aug 2004 12:57:02 +0000

* Ole Skorge
> Er det noen som har noen god forklaring på dette. Er antall temaer 
> utdiskutert, har det vært noen interne konflikter, har det vært 
> dårligere organisering av Skepsis, generell mindre interesse for området 
> etc.

     Det virker på meg som om Skepsis-listen lenge har lidd under en 
svært personlig orientert enighetssfære der noen få deltagere er blitt 
helt enige om veldig mye og så holder tett sammen mot alle fritenkere 
som forsøker å åpne andre diskusjoner. Istedet for den frie diskusjon 
der partene må forsvare argumenter og posisjoner, og forventes å lære av 
egne og andres feil, som derfor er harmløst og endatil positivt å påpeke 
og korrigere, er listen blitt et forum for personlig samhold blant de 
som har overtatt kontrollen og fremfor noe forsvarer seg ut fra at det 
er «slemt» å være saklig uenig og å argumentere mot personenes «tro» og 
at personenes «integritet» ikke skal utfordres av de som ikke er med i 
den celebre eliten. Istedet for faktisk å diskutere noe som helst, er 
skepsis-listen blitt en koseklubb der de som allerede er skjønt enige 
skal gi applaus til allerede godkjente tanker og observasjoner og at 
altfor mange derfor tar personlig side for og mot deltagere heller enn å 
diskutere åpent. De som kan tilføre nye tanker, vil fort forsvinne eller 
finne ut at de ikke gidder å så imot klikken av de allerede enige.
     Det har bekymret meg lenge at et forum for skeptikere tar imot folk 
som åpent tilkjennegir å tro på en masse regelrett overtro og som tar 
alle spørsmål og tilnærminger til visse områder dypt personlig og skal 
nekte andre å diskutere noe som kan ha tilknytning til deres personlige 
overbevisning. Dette medfører at listen meget effektivt /hemmes/ slik at 
f eks en diskusjon av Børre Nylehns kritiske diskusjon av forestillinger 
knyttet til gudstroen i rapporten «Gud« -- løsning til problem, fra 
Høgskolen i Agder, 2000 (ISBN 82-7117-405-3), er helt utenkelig å skulle 
ta opp og diskutere her, akkurat som Michael Shermers «How We Believe» 
ville stå i fare for å trampe på såre tær og tråkke folk for nære til at 
noen utenfor koseklubben kunne tore å nevne at de hadde lest den.
     Listen har med andre ord helt sluttet å være en del av en offentlig 
sfære der personer kommer sammen med saklige formål og profesjonalitet 
og som ikke på noen måte eller på noe nivå angår dem /personlig/ slik at 
det er utenkelig å begynne å forsvare sin person når ens argumenter har 
blitt slaktet eller når ens handlinger kritisert, og der kommunikasjonen 
er skriftlig og argumentasjonen orientert mot det felles overordnende 
mål om å heve det almene kunnskaps- og refleksjonsnivå. Istedet har den 
blitt en del av den personlige sfæren der noen få personer har fått satt 
sitt personlige preg på hva som godtaes og der det å gå imot dette vil 
få dem til å føle seg personlig angrepet uansett saklighetsnivå, og der 
det å slakte dårlige argumenter eller kritisere handlinger alltid vil 
taes personlig opp som en fornærmelse og en personlig krenkelse.
     Slike personlige fora florerer naturligvis og det som kjennetegner 
dem er den totale mangel på fokus, der man istedet henvender seg til 
deltagere man kjenner og vil ha aksept fra og vil sees av, slik at det 
er helt i orden med fullstendig off-topic diskusjoner mellom noen få, 
men som alle andre må være tilskuere til.
     Jeg er en av de, etterhvert sjeldne?, som tar anstøt av at noen 
skal tvinge meg til å ta stilling til deres følelsesmessige reaksjon på 
noe, og ber dem holde personlige følelser og problemer unna 
profesjonelle fora, men de som aldri har utviklet noen forståelse for 
profesjonalitet eller den offentlige sfære, oppfatter naturligvis dette 
dypt personlig krenkende og insisterer på å gjøre det til hovedsaken at 
de skal ha rett til å føle, for de klarer ikke å forstå forskjellen 
mellom å ha følelser og å måtte forelle andre om dem. Det virker som om 
det er blitt stadig mer aksept for å forurense profesjonelle fora med 
personlige problemer, ikke minst takket være fjernsynsunderholdning som 
tvinger et enormt antall helt ukjente menneskers personlige problemer 
inn i den private sfæren (stuen) til seerne, og selv skriftlige medier 
er nå overdynget med en personlig vinkling og «human interest» og «dette 
betyr <medisinsk funn> for /deg/!», men det betyr ikke at en slik 
personfokusering ikke er til stor skade for det saklige, faglige, 
profesjonelle utbyttet noen kan ha av å delta i et forum. Om 
hovedbudskapet mellom innleggene er «jeg liker deg» eller «jeg liker deg 
ikke», er det gitt at man vil få en masse «jeg liker deg ikke»-meldinger 
uansett hvordan man snur og vender på mennesker og sosial interaksjon. I 
et faglig og profesjonelt forum er det selvsagt at man liker andre 
deltagere på grunn av deres bidrag og forventer å likes slik at dette 
ikke engang blir et tema, og da /leser/ man heller ikke andres innlegg 
som «han liker meg ikke».
     Skepsis-listen har forfalt til et forum der noen få uttrykker så 
sterke «jeg liker deg»-meldinger til hverandre at det er meningsløst å 
skulle forsøke å komme inn i denne koseklubben, og siden de er opptatt 
av hvor mye de liker hverandre, er det faglige utbyttet av å si noe som 
gjør at de svarer med «jeg liker deg» eller «jeg liker deg ikke» noe nær 
null. Derav følger at de som føler at de står utenfor ikke engang vil 
bry seg med å forsøke å si noe som de mistenker at vil resultere i en 
fiendtlig innstilling fra den selvbestaltede listeledelsen.
     Jeg har naturligvis ingen løsning på hvordan man får et forum eller 
en dialog tilbake på det profesjonelle planet når den først har falt ned 
på det personlige -- hadde jeg hatt det, ville jeg ha skrevet en bok om 
det som ville ha revolusjonert verden -- men jeg tror at man ikke kan 
delta i et profesjonelt forum med mindre man har en grunnleggende tillit 
til at ingen vil en vondt. Svekkes denne tilliten, tror jeg at gode 
mennesker vil bruke ressursene sine på å gjenopprette den, mens dårlige 
mennesker har fått et enormt behov for å ville andre vondt, enda den de 
da angriper under dekke av å forsvare seg, aldri angrep dem i første 
omgang, og dermed har man straks to parter som forsvarer seg mot noe de 
oppfatter som urimelige angrep fra den andre. Nøkkelen må ligge, tror 
jeg, i at hver enkelt konsekvent unnlater å ta seg nær av noe som helst 
og konsekvent unnlater å forsvare seg, selv om de blir «angrepet» og 
«krenket». For dette forumets vedkommende, må alle deltagerne /vite/ at 
de kan ytre meninger som noen kan tenkes å ta seg nær av hvis de vil, 
men som de så unnlater å gjøre til hele listens problem om de skulle 
gjøre det, og for å få til dette, tror jeg at man også må få bort det 
solide inntrykket av at noen listedeltagere holder sammen som erteris og 
forsvarer hverandre personlig heller enn å tore å tenke over noe som kan 
føles ubehagelig.
     Det er så utrolig mye som skjer i Norge idag, ikke minst takket 
være at vi har en stasminister som lar sin personlige tro forurense 
politikk og debatter og som tilogmed er et nærtagende sutrehue som 
skriker opp om «mobbing» når han ikke klarer å takle presset han er 
under, som burde ha vært store diskusjonstemaer her, at man trenger en 
forklaring på hvorfor det ikke diskuteres -- og jeg tror altså at det 
har å gjøre med frykten for å møte enda en flom av mishagsytringer fra 
religiøse her som tar seg personlig nær av at religion fremstår som et 
stadig større problem. Også i det USA som er på alles tunger er 
fremveksten av religion i politikken av så stor bekymring at 
skeptic@hcf.jhu.edu fylles til randen av strengt tatt irrelevant 
politikk som ikke har noe med listen å gjøre bortsett fra at alle som er 
livredde for religiøsiteten til «repugnican neocons» flokker sammen og 
trenger å føle at verden ikke er så fæl som de tror.
     Det ville ikke ha vært noe problem om noen hadde en /personlig/ tro 
som de ikke bragte med seg til den offentlige sfæren, men når de gjør 
alle andre oppmerksom på denne troen, er det forferdelig vanskelig for 
folk å ignorere at det de sier i saklige debatter kan «krenke» en eller 
annen leser, og om man skulle si noe en mener er viktig, bare for å få 
på pukkelen for å ha «krenket» noen, lærer en fort at man må ta opp en 
personlig kamp med de nærtagne for at slike meninger skal kunne komme 
frem i det hele tatt. Dette ligner veldig på hvordan muslimer i Norge 
idag opptrer ekstremt lett-krenket og nærtagent slik at de vil sparke 
liv i en sovende blasfemiparagraf for å skremme nordmenn fra å snakke om 
problemene som deres politiske religion og religiøse politikk medfører 
for de av oss som ikke omfavner enda en Midt-Østen-religion med noe mer 
åpne armer enn den forrige vi bare såvidt har klart å bli kvitt.
     Det er også helt uproblematisk at religion per se ikke er listens 
tema, men da må man ha tilstrekkelig respekt for deltagerne til at man 
ikke tror at de forsøker å gjøre religion til tema når de tar opp noe 
som noen av de mest nærtagne religiøse kan oppfatte krenkende. Å kreve 
at folk skal ta seg sammen og ikke føle seg krenket, kan oppfattes som 
overdrevent, men i et profesjonelt, saklig, faglig forum, /er/ det ikke 
ens person som deltar, det er ens tanker, meninger, idéer, og lysten til 
å dele disse med andre og å la seg påvirke av andres samme. Dersom en 
deltar med en følelse av at en skal forsvare personlige investeringer i 
bestemte posisjoner, vil en ikke klare å lytte til noen, og da blir det 
ingen faktisk dialog. Jeg tror det er dette som har skjedd her, og da er 
folk mer enn fornøyd med å ha satt opp en forsvarsmur som de er trygge 
på at ingen kan innta, men da uteblir også all intelligent diskusjon.

-- 
Erik Naggum, Oslo, Norway                                  @2004-228

Act from reason, and failure makes you rethink and study harder.
Act from faith, and failure makes you blame someone and push harder.


_______________________________________________
diskusjon mailing list
diskusjon@lists.skepsis.no
http://lists.skepsis.no/mailman/listinfo/diskusjon
