References: <5D7B22EBC7BC4D4A850F6752AFCB6A4D0CD57E@ICGTRD200.interconsult.com> <5.1.0.14.2.20030115135907.027d1088@online.no> In-Reply-To: <5.1.0.14.2.20030115135907.027d1088@online.no> (Martin.Ystenes@nt.ntnu.no) To: SKEPSIS:; Subject: Re: Skepsis kontra undring - skepsis mot skeptikere From: Erik Naggum Message-ID: <3251654508637598@erik.naggum.no> Lines: 163 MIME-Version: 1.0 Content-Type: text/plain; charset=iso-8859-1 Content-Transfer-Encoding: quoted-printable X-Spam-Status: No, hits=-0.5 required=5.0 tests=IN_REP_TO,REFERENCES,SPAM_PHRASE_00_01 version=2.43 X-Spam-Level: Sender: diskusjon-admin@lists.skepsis.no Errors-To: diskusjon-admin@lists.skepsis.no X-BeenThere: diskusjon@lists.skepsis.no X-Mailman-Version: 2.0.12 Precedence: bulk List-Help: List-Post: List-Subscribe: , List-Id: Skepsis generelle diskusjonsliste List-Unsubscribe: , List-Archive: Date: 15 Jan 2003 21:21:48 +0000 X-Spambayes-Trained: ham * Martin Ystenes | "Man skal ha respekt for sine kritikere og respekt for de man | kritiserer. Hvis jeg i det ovenst=E5ende ikke har klart =E5 leve etter | dette, ber jeg om overb=E6rende forst=E5else og beklager at det | avsl=F8rer at jeg har manglende formuleringsevne, manglende | intellektuelle forutsetninger og/eller manglende evne til =E5 motta | oppdragelse." Jeg tror dette med respekt m=E5 plasseres et helt annet sted enn mange i moderne debatter vil det skal ligge. Man kan bare ikke som leser /vite/ om motparten har respekt for sine kritikere eller for det som kritiseres, s=E5 man m=E5 innbille seg at man ved =E5 lete kan finne bevis for respekt eller disrespekt, eller eventuelt tolke mangel p=E5 bevis i en retning som grunn til =E5 anta noe i den motsatte. Dette gir en debattkultur der det blir opp til avsender =E5 bevise tilstrekkelig respekt for motparten, herunder =E5 forsvare seg mot alle tolkninger som kan gi opphav til mistanker om disrespekt, for =E5 unng=E5 "straff" fra andre deltagere eller sosial stigmatisering. Dette er en helt grunnleggende feil som gj=F8r nesten all moderne debatt om noe det er verd =E5 diskutere bortimot umulig. I en debatt g=E5r man bare ikke ut med hele sitt f=F8lelsesliv og sin s=E5rbarhet eksponert for allverden og sutrer n=E5r man f=F8ler seg tr=E5kket p=E5. D=E9t er =E5 vise grunnl= eggende og dyp disrespekt for sine medmennesker b=E5de personlig og i debatten! Istedet for =E5 stille det umulige sp=F8rsm=E5let "Har motparten vist meg og mitt standpunkt tilstrekkelig respekt?" (umulig fordi det ligger en kime til skyld i selv sp=F8rsm=E5let) og lete etter svar p=E5 det i den ene eller annen retning som man umulig kan forhindre =E5 ha valgt p=E5 forh=E5nd, m=E5 man innta en proaktiv innstilling til respekt og tenke "Motparten /har/ vist meg og mitt standpunkt respekt, s=E5 om jeg ikke opplever det slik, /kan/ det v=E6re jeg som er overf=F8lsom og leser det galt" og derfor lese teksten med sp=F8rsm=E5let "Hva m=E5 v=E6re oppfylt = ved siden av eller i tillegg til det jeg leser for at det skal formidle den respekten jeg tar for gitt at har eksistert?" akkurat som man m=E5 anta at noen som argumenterer for noe, oppriktig mener at argumentet er holdbart og derfor sp=F8rre "Hva m=E5 v=E6re oppfylt ved siden av eller i tillegg til det jeg leser for at dette skal v=E6re holdbart?" Begge disse sp=F8rsm=E5lene har en iboende forventning om /velvilje/ til det andre har skrevet, et =F8nske om =E5 /forst=E5/ det i kontekst, og ikke den vrangvillige ford=F8mmelsen som ligger i =E5 vurdere om det har n=E5dd opp til alle formkravene til respekt og innhold. Det er minst like galt =E5 /anta/ at motparten har vist en disrespekt dersom man ikke finner samstemmighet med alle ens krav til respekt som =E5 tro at motparten er sinnslidende om man ikke finner fullkommen overenskomst med ens eget verdenssyn. Denne viljen til =E5 tro vondt om motparten dersom en ikke finner nok bevis p=E5 enighet og samstemmighet med et bredt spekter av krav til =E5 v=E6re godartet, er noe av det mest respektl=F8se som tenkes kan, men det er dette som er blitt normen i moderne debatter, der hvem som helst kan avbryte andres samtale og argumentasjon med et skrikende krav "ta hensyn til meg!": dersom en leser et eller annet sted f=F8ler seg krenket, uansett grunn eller forutg=E5ende mentale tilstand, er det avsender som er slem. Jeg mener det stikk motsatte: Dersom man som (n=E6rtagende) leser gir seg i kast med =E5 anklage avsenderen for manglende respekt, har man ikke bare vist avsenderen disrespekt, men hele forumet, for ikke bare skal denne n=E6rtagende mottageren gj=F8re krav p=E5 at alle skal ta hensyn til akkurat ham, /oppfattet/ frav=E6r av respekt blir til en begrunnelse for selv =E5 v=E6re respektl=F8s. Hva gj=F8r man s=E5 om man ikke opplever tilstrekkelig respekt fra en motpart /og/ man mener at respekt er det fundamentale trekket ved en debatt? Enkelt: man viser motparten all den respekt man forventer av b=E5de seg selv og andre, selv om motparten tilsynelatende ikke har oppfylt ens krav. Verre er det ikke. Begynner man =E5 mene at bare motparten skal vise respekt mens en selv skal f=E5 lov til =E5 herje fritt og uhemmet kunne sutre seg til at andre ikke skal f=E5 uttrykke det de mener, forfaller hele forumet til en gjeng nevrotikere som ikke klarer den minste motgang. Sv=E6rt mange elektroniske fora lider denne skjebnen straks de f=E5r noen f=E5 ekstremt f=F8lsomme deltagere og andre opplever at /de/ ikke blir tatt like mye hensyn til. Dumhet og umodenhet er smittsomme fenomener i alle menneskegrupper, fordi de er s=E5 /inkluderende/ -- fors=F8ker man =E5 heve niv=E5et, medf=F8rer= det at noen som kanskje f=F8r syntes de h=F8rte hjemme der n=E5 f=F8ler at de= er blitt utst=F8tt, og da har man det igang med dumhet og umodenhet p=E5ny. Et annet temmelig grunnleggende aspekt ved den gode debatt er at man ikke mistenker andre for =E5 snakke om person hvis man overhodet kan finne en grunn til =E5 tro de snakker om sak. Man m=E5 v=E6re villig til =E5 lese det andre skriver og holde en personlig avstand til det for at sakene skal kunne gjennomdiskuteres. Straks noen begynner =E5 tro et eller annet gjelder dem som person, er debatten over. Derfor m=E5 man lese ogs=E5 det som ligner p=E5 personangrep som at det /ikke/ er det, og at om noe ser ut til =E5 gjelde en selv, /ikke/ gj=F8r det. Er man tjenlig som et eksempel p=E5 noe, m=E5 man kunne erkjenne at andre kan ha lyst til =E5 snakke om det man er eksempel p=E5 uten =E5 tillegge en andre egenskaper eller ignorere alle de andre egenskapene som individer n=F8dvendigvis har. Individer kan ogs=E5 /tenke/ uten =E5 sende ut nabovarsel om at de har ombestemt seg om et eller annet, og de kan ombestemme seg flere ganger i l=F8pet av kort tid. At noen ikke mener det samme om kvelden som de mente om morgenen, b=F8r tyde p=E5 at de tenker seg om og vurderer et komplisert sp=F8rsm=E5l, ikke at de er vinglete eller kan lures til =E5 motsi seg selv i et t=E5pelig spill. Dette har en ganske opplagt korollar: Uansett hva du tror, kjenner du /ikke/ personer du bare har hatt med =E5 gj=F8re elektronisk, og /de/ kjenner heller ikke deg. Ingen /er/ bare det de har sagt i en s=E5 uhyggelig begrenset sammenheng som en debatt og spesielt ikke en elektronisk s=E5dan der terskelen for =E5 uttrykke seg er sv=E6rt h=F8y og alt som uttrykkes m=E5 verbaliseres. Dermed b=F8r man ikke v=E6re redd for =E5 ha "driti seg ut" eller at andre tror d=E5rlig om en p=E5 grunn av enkeltinnlegg, men heller bare gj=F8re et bedre inntrykk neste gang. Der er en hel mengde mellommenneskelige faktorer som blir snudd p=E5 hodet i en skriftlig men likevel ganske ledig debattform, men de som tror de fremdeles holder en personlig samtale med datamaskinen sin, som er og skal v=E6re en forlengelse av dem selv, har det med =E5 bli utrolig skuffet. Denne skuffelsen over at datamaskinen ikke ter seg slik de hadde =F8nsket den skulle, glir for mange umerkelig over i et raseri uten like. Istedet for at man har formulert seg kl=F8nete og m=E5 gj=F8re et bedre fors=F8k for =E5 bli forst=E5tt, blir mange sinte p= =E5 den dumme maskinen (dvs, andre debattanter som bare fremkommer som tekst p=E5 datamaskinens skjerm) som ikke har skj=F8nt hva de har ment, enda s=E5 opplagt det var. Den solipsistiske tilv=E6relsen foran maskinen, der man er n=F8dt til =E5 fabrikkere modeller av andre deltagere i et forum uten de samme korrektiver som man f=E5r i det virkelige liv, har vist seg =E5 v=E6re for krevende for mennesker som ikke klarer =E5 holde mange forskjellige modeller som mulige samtidig. De som trenger =E5 forholde seg til trygge og stabile modeller vil n=F8dvendigvis oppleve elektroniske debattfora som aldeles forferdelige og kan dermed ogs=E5 f=F8le seg krenket uten annen grunn enn at modellen deres av en annen deltager sluttet =E5 fungere. =C5 forandre mening om noe, kan derfor v=E6re nok til at en annen leser tolker det som disrespekt bare fordi /forestillingen om samh=F8righet/ hvilte p=E5 en tilfeldig enighet. Den beste m=E5ten =E5 unng=E5 alle problemene p=E5, ser ut til =E5 v=E6re= =E5 v=E6re d=F8nn saklig og tildels upersonlig i sin egen kommunikasjon og =E5 lese andres p=E5 samme m=E5te. Dette gir ikke grunnlag for klikkdannelse med sam- og tilh=F8righet som fremste eksponerte egenskaper, slik mange har et veldig behov for i alle andre grupper de ferdes i. Disse "byr=E5kratiske" kravene fordrer b=E5de at folk kan fokusere p=E5 sak ogs= =E5 n=E5r andre ikke gj=F8r det og at de forventes =E5 ha f=E5tt dekket alle behov opp til selvrealisering i Maslows behovspyramide. Sitter man med udekkede prim=E6rbehov vil man ogs=E5 lett f=F8le seg b=E5de avvist og disrespektert, mens om alle prim=E6rbehov er oppfylt og man er trygg p=E5 at de vil forbli det, kan man holde en helt annen avstand mellom seg selv og det man diskuterer. Jeg mener s=E5ledes at man skylder sine med- og motdebattanter =E5 ha f=E5tt oppfylt s=E5 mange behov som mulig f=F8r man gir seg i kast med en debatt, slik at man ikke f eks ender opp med =E5 tenke "ingen liker meg lenger" dersom suksessen med ens argumentasjon glimrer med sitt frav=E6r og man derfor begynner =E5 gj=F8re ting bare for at folk skal like en. (Ingen liker d=E9t.) Etter =E5 ha lest Lionel Trilling =ABSincerity and Authenticity=BB og ha fors=F8kt =E5 sette elektronisk debattform i sammenheng med hvordan vi opplever en samvariasjon mellom respekt og f=F8lelsen av at andre er ekte, fristes jeg derfor =E5 ty til Polonius' overraskende klarsynte slutt p=E5 sin avskjedsformaning til Laertes i Shakespeares Hamlet: This above all: To thine own self be true And it doth follow, as the night the day, Thou canst not then be false to any man. Om man viser andre og forst=E5r andres respekt, kan kanskje i like stor grad v=E6re snakk om ens respekt for seg selv. Tilsvarende b=F8r man ha en viss respekt for at ikke alle /trenger/ like mye anerkjennelse og derfor heller ikke bruker kreftene sine p=E5 =E5 anerkjenne andre. --=20 Erik Naggum, Oslo, Norway Act from reason, and failure makes you rethink and study harder. Act from faith, and failure makes you blame someone and push harder. _______________________________________________ diskusjon mailing list diskusjon@lists.skepsis.no http://lists.skepsis.no/mailman/listinfo/diskusjon