Resent-Date: Wed, 31 May 2000 15:56:24 +0200 (MET DST) Date: 31 May 2000 13:55:53 UT From: Erik Naggum Organization: Naggum Software; +47 8800 8879; http://www.naggum.no Message-Id: <3168770153372448@naggum.no> To: SKEPSIS:; In-Reply-To: (llie@dagbladet.no) Subject: Re: Ad: Re: De enfoldige... References: Mime-Version: 1.0 Content-Type: text/plain; charset=iso-8859-1 Content-Transfer-Encoding: 8bit Resent-Message-ID: <"kN8JPD.A.3BG.7nRN5"@torget.bgnett.no> Resent-From: skepsis@lists.skepsis.no X-Mailing-List: archive/latest/2810 X-Loop: skepsis@lists.skepsis.no Precedence: list Resent-Sender: skepsis-request@lists.skepsis.no * Leiv Gunnar Lie | Men det fins kanskje et enfoldighetsgen som går gjennom | menneskehetens historie og utvikling? I så fall vil jeg gjerne lære | mer om det. Hvis du ser på forskjellen i intelligens mellom hunder og mennesker, for å ta to arter med opplagt forskjellig intelligensnivå som arter, vil du oppdage at, ja, intelligens er grovt sett genetisk betinget. En hel mengde faktorer har gjort hunder til det de er, og mennesker til det de er. Hunder begår f eks ikke selvdestruktivt idioti, mens mennesker gjør det. Noe av dette skyldes det vi har kapasitet til å gjøre og at vi derfor kan begå helt nye livsfarlige feil, som andre (kanskje) kan lære av, og noe av det skyldes at vi egentlig ikke er så veldig bra konstruert, med mengder av sykdommer og feil som ikke plager andre dyr, rett og slett fordi de mangler muligheten til å tilpasse omgivelsene til sine behov. Jeg sa faktisk ikke noe mer og ikke noe annet enn at dersom vi hadde sluppet en hel del negative konsekvenser av ikke å være så veldig bra konstruert, så ville vi ha kommet _vesentlig_ lenger, og at dette i all hovedsak skyldes at vi må ta oss av bremseklosser av en helt spesiell og lett identifiserbar kategori, og dette sa jeg som svar på påstanden om hvor vi ville ha vært uten de enfoldige. Det er ikke sikkert noen husker dette, men jeg svarte altså bare på denne noe spesielle holdningen, som jeg så som en forherligelse av dumhet og dårskap, som konkret i fremveksten av kreasjonister: Utan dei einfoldige, kvar hadde vel vi kjedelege skeptikarar vore? Jeg gav noen konkrete eksempler på hva jeg mener vi ville ha sluppet "utan dei einfoldige": "destruktiv konkurransementalitet", "ynkelig gruppetilhørighetstenkning", "sykelig personfokusering". Sånn for at det skal bli rimelig umulig å anklage meg for ting på den måten Bjørn Are Davidsen og Torgeir Holen og Nils Andres Erstad ser ut til å ha store problemer med å la være å gjøre, må jeg gjøre dette helt klart: Om en rekke problemer kan tilbakeføres til en _mangel_, har det ingen sammenheng med, og ingen forbindelse med, hvorvidt det å fjerne mangelen (dvs, fylle behovet) vil være et universalgode og bare vil ha gode konsekvenser, hvorvidt det som mangler er "det høyeste gode", eller om fraværet av mangelen gir noe mer enn å fjerne problemer. Poenget med det svaret jeg gav, som ikke underlig har druknet i alt intelligenshatet og påstandene om at dette er "eugenidiskusjoner", var å forsøke å flytte fokus bort fra aksepten for at "skeptikere" er avhengige av tomsinger og gærninger for å ha noe å gjøre. Dette er noe Torgeir Holen lever og ånder for, tydeligvis, så dersom vi fjerner den store kilden til frustrasjon som skapte Skepsis i første omgang, vil han bli "kjedelig" istedet. Jeg tror altså det stikk motsatte, at vi ville kommet meget lenger uten å måtte bruke tid på tomsinger og gærninger, men så er det endel "skeptikere" som gjør sitt aller beste for å vise at dersom man vil gjøre noe annet enn å forherlige "dei einfoldige", så er man elitist og eugeniker og litt av hvert annet. #:Erik