Resent-Date: Tue, 15 Feb 2000 20:09:13 +0100 (MET) Date: 15 Feb 2000 19:08:25 UT From: Erik Naggum Organization: Naggum Software; +47 8800 8879; http://www.naggum.no Message-Id: <3159630505654765@naggum.no> To: SKEPSIS:; In-Reply-To: <65D3DC5D9E70D21188FD0008C75D405E3B585E@sullivan.vest.telenor.no> Subject: Re: Det var en gang noe om et virus References: <65D3DC5D9E70D21188FD0008C75D405E3B585E@sullivan.vest.telenor.no> Mime-Version: 1.0 Content-Type: text/plain; charset=iso-8859-1 Content-Transfer-Encoding: 8bit Resent-Message-ID: <"iB8rE.A.6xG.9Qaq4"@torget.bgnett.no> Resent-From: skepsis@lists.skepsis.no X-Mailing-List: archive/latest/2457 X-Loop: skepsis@lists.skepsis.no Precedence: list Resent-Sender: skepsis-request@lists.skepsis.no * Hilde Stoltz | Hmm. Fordi temperaturen kun blir høy når følelsene blir engasjert, hvilket | i alle fall ofte medfører irrasjonalitet? er det ikke heller det at du som _tilskuer_ reagerer irrasjonelt og uhyre kraftig emosjonelt på andres uttrykksform som er problemet her? det er ikke akkurat rasjonelt å trekke latterlig billige konklusjoner om andres følelsemessige tilstand eller motivasjon ut fra noe du ikke engang gidder å se på før du bedømmer det, men heller egnet til å slå seg på brystet i moralsk forarget selvhevdelse og si "sånn er ihvertfall ikke jeg!" (som er et selvmotsigende, irrasjonelt _og_ emosjonelt uttrykk). det er en sammenheng mellom _dine_ følelser og irrasjonalitet, som det er lurt av deg å la være å tillegge andre, spesielt siden du deltar på den emosjonelt pregede siden med irrasjonelle (og ubegrunnede) argumenter. | (For ikke å snakke om at fristelsen til å score billige poenger øker | dramatisk.) psykologisering er per definisjon billig i en hver debatt, men likevel bruker du det uten hemninger når du synes du har rett til å slippe å forholde deg til saklighetskrav. hvorfor er det OK for deg, men ikke OK for dem du anklager for ting du ikke vet noenting om? ellers er universalrådet: do not use yourself as a proxy for others. | Min debattopplæring i gamle SUF (nå AKP) gikk stort sett ut på at det | ikke var så farlig med argumentene, bare man knuste motstanderen ... slike debatter handler om å øke enigheten innad i en gruppe som allerede er enige om en hel del viktige ting om flere irrasjonelle følelser og avgjørelser. gjør virusadvarsler for PC'er det samme? gjør det å få folk til å få hodet ut av ræva og slutte å bruke Microsofts produkter (eller ihvertfall slutte å _forsvare_ det nærmeste vi kommer Det Ondes Imperium for tiden) det? egentlig er det mest interessant å se hvordan noen mennesker insisterer på at andre skal slutte å være levende, tenkende, følende mennesker før de er villige til å høre på ting de ikke vil tro på om det serveres fra ordentlige mennesker dersom de ikke allerede var enig i det. den sørgelige konsekvens av krav til en form som skreller bort ethvert snev av personlig interesse for at det man sier er sant og riktig og relevant, er at den også har skrellet bort ethvert snev av personlig interesse for at det man sier ikke er galt eller misvisende. ved bare å straffe feil uten å premiere det riktige, får man bare folk til å skjule feil de får noe igjen for å begå når de ikke får noe igjen for å gjøre det riktige. kort sagt: jeg stoler ikke på mennesker som ikke har lagt litt av sjelen sin i det de sier, like lite som jeg stoler på de hvis sjel ikke kan legges i mer enn én sak eller synsvinkel ad gangen og som må forsvare hvor de har lagt sjelen sin. kanskje de som har problemer med å takle at folk har følelser _også_ når de argumenterer _godt_ for saker burde vurdere om _de_ nettopp har problemer med å ha lagt sjelen sin i en bakstreversk holdning til andres oppførsel og ikke klarer å forholde seg til noe annet på et rasjonalt, produktivt vis? hvorfor ikke begynne med seg selv og rett og slett _avstå_ fra å psykologisere andre, men f eks gjøre noe intelligent til en forandring og _selv_ ekstrahere argumenter og bringe debatten _opp_ på et saklig nivå, heller enn videre _nedover_ mot enda mer usaklige, emosjonelt ladede angrep på folk som dessverre falt gjennom et tilfeldig krav til form som de ikke engang følger selv? for å ta det litt personlig: hvis det er noe som hindrer Hilde Stoltz i å være saklig og trekke det beste poenget ut av det hun leser, hva har hun egentlig imot at andre hindres av noe lignende? eller sagt på en annen måte: hvorfor er det nettopp det i hennes egne øyne beste trekk å trå til med sterkt følelsespregede anklager om andres irrasjonalitet? jeg vedder forøvrig USD 20 på at noen her reagerer _følelselsmessig_ på dette og tror det er en _forsvarstale_. _tenk_, istedet. takk. #:Erik