Resent-Date: Thu, 16 Dec 1999 18:00:21 +0100 (MET) Date: 16 Dec 1999 16:59:44 UT From: Erik Naggum Organization: Naggum Software; +47 8800 8879; http://www.naggum.no Message-Id: <3154352384412821@naggum.no> To: SKEPSIS:; In-Reply-To: (llie@dagbladet.no) Subject: Re: Ad: Har barn det verre enn for 10 ar siden? References: Mime-Version: 1.0 Content-Type: text/plain; charset=iso-8859-1 Content-Transfer-Encoding: 8bit Resent-Message-ID: <"jad1g.A.A5G.TqRW4"@torget.bgnett.no> Resent-From: skepsis@lists.skepsis.no X-Mailing-List: archive/latest/2179 X-Loop: skepsis@lists.skepsis.no Precedence: list Resent-Sender: skepsis-request@lists.skepsis.no * Leiv Gunnar Lie | Her er noen synspunkter fra en sannhetsforvrengende, siklende journalistjævel: beklager, men jeg sluttet å lese innlegget ditt etter denne innledningen. jeg omgåes intelligente, dyktige, bevisste og nøyaktige journalister hver eneste dag, i finans-, kraft- og online-redaksjonene til Telegrambyrået Dagens Næringsliv (TDN, som _egentlig_ står for noe helt annet). det finnes ikke snev av forsvarsmekanismer i dette miljøet. ingen av dem blir nervøse av å få feil de har begått presentert for dem, og de retter feil fort som faen hvis de oppdager noen selv. de forsvarer ikke feil av noe slag begått av andre journalister, men gjør en bedre jobb selv. de skal vinne på tid _og_ nøyaktighet i de markedene de retter seg mot, som er profesjonelle brukere av finansinformasjon. kanskje er det det høye nivået blant leserne deres som gjør at de ikke sykner hen selv. kanskje er det det høye presset som gjør at vi ikke får selvmedlidende stakkarer i dette miljøet i det hele tatt. kanskje er det det gode miljøet blant dyktige mennesker med stor respekt for hverandre som gjør at folk også får og forventer respekt for noe det er _verd_ å få respekt for. det er bare to ting som er verre enn å gjøre en dårlig jobb, og det er angstbitersk å forsvare å fortsette å gjøre en dårlig jobb, og verre enn dét: å overdrive egen negative fremstilling slik at det skal se ut som om det er _urimelig_ å kritisere angstibitersk forsvar av dårlig håndverk. lurer man på hvorfor journalister er blant de mest mistrodde yrkesgrupper i Norge og verden forøvrig, tror jeg man skal se nøye på hvor mye de tror på seg selv og hvor stor sannsynlighet de tror de har for å bli trodd på individuell basis. _jeg_ tror kort og godt at det stilles slike krav til journalister at de er fullt klar over at de ikke _kan_ gjøre en god jobb med mindre de får både bredere og dypere utdannelse enn det tidligere ble krevet av "liberalere", og ikke minst langt mer innsikt i fag de bevisst valgte bort i sin utdannelse alt fra videregående av. liberal dannelse (ikke bare utdannelse) er uhyre viktig i vår teknologiske verden, men den kan ikke være en _protest_ mot teknisk innsikt og faglig nøyaktighet, selv om teknisk anlagte mennesker ofte protesterer mot liberal dannelse ved å avvise alt det som _ikke_ kan beskrives nøyaktig og presist. er man interessert i liberal dannelse, forfaller man ikke til en slik billig protest, men _viser_ at bred innsikt og refleksjon kan skje sammen med og ikke på _bekostning_ av faglig kompetanse. vi trenger refleksjon mer enn noensinne, men når den serveres fra folk som nekter å vite hva de snakker om, blir det krampaktig patetisk og det er grunn til å rope varsko mot at mennesker som rotter seg sammen mot faglig innsikt skal vinne frem. og dét er hva jeg oppfatter skepsis-bevegelsen som å gjøre. journalister som føler behov for å forsvare seg når dette skjer bør skygge banen og la dem komme til som evner å forstå at deres liberale utdannelse gir dem et _bedre_ grunnlag for å forstå den teknologiske utviklingen i samfunnet enn de som stirrer seg blind på teknologien og vitenskapens resultater. forøvrig har jeg en foruroligende stor mengde journalister som venner og generelt i min omgangskrets, og jeg synes det er veldig godt å vite at de jeg kjenner skiller seg fra dem som får sviende og berettiget kritikk for slepphenthet og inkompetanse, for jeg kan ihvertfall innbille meg at de som får slik kritikk er i mindretall. #:Erik