Resent-Date: Fri, 21 Nov 1997 14:37:13 +0100 (MET)
Date: 21 Nov 1997 13:35:54 UT
References:  <2.2.16.19971121134026.3267def2@fsnetra.forlagsentralen.no>
From: Erik Naggum <erik@naggum.no>
Organization: Naggum Software; +47 8800 8879; http://www.naggum.no
Message-Id: <3089108154495802@naggum.no>
To: SKEPSIS:;
In-Reply-To: <2.2.16.19971121134026.3267def2@fsnetra.forlagsentralen.no>
Subject: Endelig!
Mime-Version: 1.0
Content-Type: text/plain; charset=iso-8859-1
Content-Transfer-Encoding: 8bit
Resent-Message-ID: <"17QQtB.A.Oi.J5Yd0"@torget.bgnett.no>
Resent-From: skepsis@lists.skepsis.no
X-Mailing-List: <skepsis@lists.skepsis.no> archive/latest/649
X-Loop: skepsis@lists.skepsis.no
Precedence: list
Resent-Sender: skepsis-request@lists.skepsis.no

| Dette ble muligens ikke helt klart, men det var noe slikt jeg leste ut av
| Naggums innlegg - dette er ikke skrevet for å prøve å "forklare"
| innlegget, mer fordi jeg gjerne vil vite om jeg forstod det slik det var
| ment.  Jeg setter pris på tilbakemeldinger.

ja, det var slik det var ment.  takk for motvekten mot det meningsløse.

oppi all retorikken mot vår kulturs syn på livets håpløshet, ligger det
også et ønske om å få folks øyne opp for at de ikke _behøver_ alternativ
medisin og alt dette uvitenskaplige våset (som man med rette må reagere
mot), men at de ved å finne tilbake til "livet før livsløgnen" kan oppnå
minst like gode resultater og ha det minst like godt med seg selv.  jaget
etter å finne en mening blir for mange mennesker i praksis deres mening med
livet, og de søker religioner, mystikere, enhver som kan stille deres tørst
for "håp", men bare ikke de som kan fortelle dem at de faktisk ikke tørster
-- som for alle praktiske formål er vitenskapen.  dersom man skal slåss mot
svada med vitenskap, hvorfor skal man gi folk rett og anledning til å finne
seg høyst uvitenskaplige holdninger som _må_ føre til ubegrunnet mangel på
håp og fremtid, og dertil hørende unødvendig hunger etter "mening".

med fare for å bli beskyldt for det aller meste enda engang, vil jeg nevne
at mye av den innsikten jeg har fått gjennom årene for tiden brukes til å
være støttekontakt for en jente på 27 år som har hele 10 selvmordsforsøk
bak seg, fortsatt lider av store angst-problemer etter flere voldtekter og
grov mishandling for 8 år siden.  hun har sluttet å forsøke å ta livet av
seg _fordi_ jeg har påpekt at hun ikke kan hente mening utenfra, men må
finne den i seg selv, og i nuet.  de gangene hun ville ta sitt liv var det
fordi en ekstern kilde til mening og "håp" forsvant, og det kunne være
ganske små ting.  selvsagt tar det masse tid og veldig mye arbeide å få
noen til å komme seg på bena igjen, men det er liten tvil om at denne jenta
har tatt til seg samfunnets forestilling om at hun har et "urettferdig
vondt liv" (det har _ikke_ hjulpet å jatte med på denne holdningen) og at
det er samfunnet rundt henne som må bli bedre før hun kan få det bedre.

de som lever i fremtiden og får denne fremtiden frarøvet seg, går det
veldig ofte veldig dårlig med.  de som lever i nuet og får fremtiden
forandret i strid med egne planer, vokser ofte på det.  dessverre har vi en
kulturarv som forbinder "leve i nuet" med mangel på og forakt for fremtid
og planlegning.  dette er en annen feil man må ta opp med folk som skal
forsøke å bygge opp livet sitt, igjen.  en lang reise begynner med det
første skritt ut døren, heter det, og hvis man ikke tar noen skritt i nuet,
blir det heller ingen reise utav det.  (jada, dette _er_ banalt, men det
betyr ikke at folk faktisk _forstår_ det og handler deretter.)

jeg tror, summa summarum, at _grunnen_ til at vi overhodet har behov noe
sånt som Skepsis er at folk får lov til å gå rundt og innbille seg en hel
masse sludder som fører til at de "mister håpet" og derfor må lete etter
det påny, men bare ikke i seg selv eller i nuet, og ihvertfall ikke
"rasjonelt", for dét er jo et skellsord uten like.  kan man få et mer
_realistisk_ bilde av livet og døden tror jeg folk ville slutte å lete så
meget etter livet, og heller bare leve det.

#\Erik

