Forord

Denne boken handler om forholdet mellom informasjonteknologi og kulturelle og organisasjonsmessige endringer. Spørsmål om mening og selvforståelse, om formidling og innflytelse, blir knyttet til datateknologi og informasjonssystemer. En teori om modellmonopol danner referanseramme, som legger vekt på dialogiske og selv-reflektive forhold. Et modellmonopol oppstår der ett perspektiv blir enerådende og én virkelighetsmodell av en mangetydig virkelighet blir tatt for enegyldig. Det innsnevrer meningshorisont og menneskeverd. Derfor ser jeg det som en viktig oppgave å avdekke slike sammenhenger. Men kritikken blir ufruktbar om den ikke kan forenes med konstruktiv påvisning av veier til dialog og deltagerselvstendighet som fordres for en kreativ horisont. Ett stikkord for dette er tvison, som motsetning til trangsyn, og som en forutsetning for reflektert gangsyn. Databasert informasjonsteknologi kan by på veier til en rikere meningshorisont og mer variert selvforståelse, som ikke tilbakefører vårt menneskeverd til noe enkelt og entydig bilde. Men det forutsetter blant annet bevissthet om vilkår som fremmer monolog og modellmonopol og om hvordan slike vilkår skal kunne oppheves. Boken behandler slike spørsmål ut fra et dialogisk grunnsyn. I del I behandles datateknologi i kulturell endringssammenheng. Her stilles blant annet spørsmål som dette: Gir informasjonstilbud økt innflytelse til dem som tilbyr eller tilegner seg informasjon? Hva innebærer datamodeller av sinn og samfunn, og hva betyr de for vår selvforståelse? Gis det et medietomrom som er på vei til å bli utfylt blant annet ved hjelp av datateknologi? Kan desentraliserte datanett bidra til symbolsk sentralisering? Kan personregistre kobles på en måte som sikrer personvern? Trekker datatekniske endringer og holdningsforskyvninger i samme retning -- mot et nettsamfunn?

Informasjonssystemer og organisasjonsendringer i bedriften står i fokus i del II. Her behandles spørsmål som dette: Hvilke faser av virksomheten forutsetter fast ledelse, og hvilke blir beriket gjennom dialog og deltagelse? Er det knappet på informasjon (i betydning datatilgang) eller er på relevante virkelighetsmodeller? Hva er forutsetningen for at informasjonssystemer kan bedriftens kreative horisont? Styrker deltagelse i de styrende organer innflytelsen til dem som allerede er rike på virkelighetsmodeller, utviklet på egne premisser? Hvordan kan EDB-anskaffelse gi grunnlag for utvidet forståelse på deltagerpremisser -- som et fruktbart korrektiv til entydige ekspertpremisser?

I del III blir vilkårene for opphevelse av modellmonopol og grunnlag for dialogisk forståelse forfulgt i sammenhenger som gjelder forskningsformidling og den saklige, sokratiske debatt. Her blir pekt på hvordan formidling av forskningsinformasjon til et beslutningssentrum kan styrke -- snarere enn svekke -- ensidige oppfatninger som er dannet på forhånd, selv når forskningsinformasjonen trekker like ensidig i motsatt retning. Her blir tendensen til blindhet hos planlegger og forsker søkt forklart ut fra postulater om vår streben etter tillykket, redusert og forenet innsikt. Det blir pekt på hvordan system for informasjonsformidling kan legges opp på en måte som stimulerer til reflektert tvisyn, med eksempler fra praksis. I avslutningskapitlet blir så teorien om modellmonopol rekapitulert, med henvisning til erfaringer og anvendelsesområder. Måter å møte modellmakt på og legge grunnlag for dialogisk forståelse på selvstendige deltagerpremisser blir gjennomgått.

De forskjellige kapitler er blitt skrevet og foredratt over en ti-årsperiode, og kan leses uavhengig av hverandre. Innledningen til de tre delene knytter dem sammen. Vanskelighetesgraden er noe stigende utover i boken. En del overlapping og gjentagelser er ikke til å unngå.

Kapittel 1 (Datateknologi, dialog og modellmakt) er fra en innledning på Norsk Pedagogikklags symposium om teknologi, Sanner 1982, og gjengitt i Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr 4, 1982.

Kapittel 2 (Computerkulturen, samfunn og stimluering) er fra et temanummer om EDB i Forskningsnytt fra Norges almenvitenskaplige forskningsråd (NAVF), nr 7, 1979.

Kapittel 3 (Datateknologi og kulturell endring) inneholder avsnitt fra flere foredrag og innledninger, blant annet i forbindelse med EDB-sentrets jubileum, Universitetet i Oslo 1980; på seminaret "Sosiologien som fag og profesjon", Gol 1980; i Norsk Markedsanalyse Forening, Oslo 1981, og på kurset Newspaper Management Programme, Røros 1982 (gjengitt i kursheftet derfra). Noen avsnitt (om personvern og typedata) er gjengitt i "Referat fra Vantseminaret", Rasjonaliseringsdirektoratet, juni 1980.

Kapittel 4 (Overflod og knapphet på informasjon) er en innledning på Høstkonferansen om informasjon og beslutninger, Norges Handelshøgskole, Bergen, 1975, og gjengitt i bilag til Bedriftsøkonomen, nr 4, 1976.

Kapittel 5 (Modellmonopol og informasjonsåpenhet) er en oversettelse av en artikkel i Acta Sociologica, nr 2, 1973, som bygger på et notat for VII Nordiske sosiologkongress året før.

Kapittel 6 (Dialogvilkår under dataomlegning i organisasjonen) bygger på et notat av i år om en pågående undersøkesle i Norge og en tidligere undersøkelse i Sverige. Metoden med «kognitiv kartlegning» har jeg gjort nærmere rede for i boken om Kvalitative metode i samfunnsvitenskapen, red. av H. Holter og R. Kalleberg, Oslo 1982.

Kapittel 7 (Bør forskning formidle tvisyn?) er en utvidelse av et appendiks til NAVF-utredningen om Formidling av samfunnsvitenskaplig forskning, og trykket i Tirdsskrift for samfunnsforskning, nr 4, 1979.

Kapittel 8 (Asymmetrisk samtale og selvstendig syn) er en utvidet oversettelse av et engelsk bidrag som antagelig kommer i "Problems of Levels and Boundaries", red A. Pedretti og G. de Zeeuw, London (under forberedelse).

Stoffet har også vært tatt opp på noen av mine forelsninger -- ved Psykologisk institutt og Institutt for sosiologi (ISO) og Institutt for informatikk (Universitetet i Oslo). Bidragene faller delvis i fellsområdet for disse fagene. Dette nye fagområdet har jeg funnet det rimelig å kalle sosioinformatikk.

Jeg takker for nyttige tilbakeføringer underveis og for tillatelse til å gjengi trykte artikler. En spesiell takk til deltagere på de konsentrerte forskerkurs jeg har holdt gjennom årene, der ett av gjennomgangstemaene har vært "vårt datamiljø igår, idag, og imorgen", og til deltagere fra ISO og BI i et prosjekt som kort blir omtalt i kapittel 6.

Oslo/Hvaler i 1982.

S.B.