PAPIR ELLER SKJERM?

This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 2.5 License.

Er trykksaker avlegs? Vil elektronisk publisering og lagring av dokumenter avskaffe papiret som bærer av skriftlig kommunikasjon? Holder cyberspace på å monopolisere skriftspråket?

Myten om det papirløse samfunn røper manglende kunnskap ikke bare om dagens papirforbruk, som er høyere enn noen gang, men også manglende innsikt i skriften som medium - både som papir og i elektronisk form.

Det trykkes, skrives ut og produseres flere dokumenter på papir enn noen gang; informasjonsteknologi og digitalisering av skrift ser ut til å øke papirforbruket heller enn å minske det. Hvorfor?

Den samme teksten på papir og "på data" er to helt forskjellige ting. Det er snakk om to forskjellige medier. Med designeren P. Scott Makelas terminologi kan vi snakke om "papir eller katode", for å sette de to mediene opp mot hverandre.

Elektroniske dokumenter er dynamiske strukturer. De er svært lette å endre, og derfor vil forfatteren komme til å endre dem ofte. Mange faktorer bidrar til behovet for endring av dokumenter.

Kunnskaper og samfunn endrer seg fortere enn noen gang, noe som innebærer at mange dokumenter stadig må vedlikeholdes og oppdateres, ellers vil de bli foreldet.

Forfatteren endrer seg - hans eller hennes kunnskap øker og/eller forskyves, og de kvalitative og stilistiske kravene og målene forfatteren stiller til seg selv og sine tekster endrer seg.

Det har vært vanlig å oppfatte papir-dokumenter som endelige, permanente versjoner av en tekst, mens det man ser på dataskjermen er flyktig og forbigående - stadier på veien mot den endelige papirversjonen. Men her skjer det store endringer.

Papiret er statisk, katoden er dynamisk. Her ligger en av hovednøklene til fremtidens bruk av tekster. I en dynamisk og skiftende verden er informasjon underlagt forandringens lov, og en levende tekst er en tekst som undergår forandringer, som er i utvikling.

Forandringens paradoks: papirversjonen av en tekst gir kun et øyeblikksbilde fordi den er permanent, mens den elektroniske versjonen av teksten blir den permanente versjonen, nettopp fordi den er i stand til å endre seg.

En trykksak blir dermed den litterære ekvivalent til fotografiet.

Forøvrig har jo fotografiet overlevet både filmens og TVs ankomst. Istedenfor å utslettes, trer tvert imot fotografiets identitet som medium klarere frem når det sameksisterer med TV, film og video. Slik vil det også forholde seg med papirbaserte tekster, i forhold til skjermbaserte eller digitale tekster.

Fremtidens bruk av papir vil kan hende konvergere mot to ganske forskjellige hovedfunksjoner. Den ene er den flyktige utskriften, som skal brukes over kort tid, og deretter kastes. Den andre er den estetisk stilfulle fysisk-sensuelle ikledningen av papir på en varig tekst - boken, pamfletten eller plakaten som kunstobjekt, behagelig for øyet og hendene, med høy kvalitet på papir, illustrasjoner, typer etc. Boken som utstillingspryd i bokhyllen eller kosedyr i sengen.