CYBERPUNK Thomas Gramstad Brosjyre/pamflett AL Biblioteksentralen 1995 Omslag: Marius Watz LITTERATUREN Cyberpunk oppstod som navn på en litterær retning som startet for alvor på 80-tallet, da en gruppe forfattere som behandlet mange av de samme temaene og problemene dannet en krets som begynte å tenke på seg selv som en ny litterær bevegelse. Blant disse var bl.a. Bruce Sterling, Rudy Rucker, William Gibson, Pat Cadigan, og flere andre. Typisk for cyberpunk-perspektivet er skildringen av et komplisert samfunn som er "system" eller en "maskin" der skjulte og organiserte makthavere bruker teknologi og massemedier til å styre, manipulere og overvåke innbyggerne. "Systemet" eller "maskinen" kan ha form av en stor stat, men det er gjerne en sammenslutning av store internasjonale konserner og organisasjoner som står bak og dermed har mye av den politiske makten. Hovedpersonene i Cyberpunk-romanene er ofte folk i utkanten av eller på kant med systemet: opprørere, avvikere, visjonære, folk som ønsker frihet for frihetens egen skyld. De behøver ikke nødvendigvis å være helter; de kan være kriminelle, eller det kan være tilfeldigheter eller uflaks som har ført dem på kant med systemet, hvor de lever fra dag til dag. Det de imidlertid har felles er at de bruker teknologien til sine egne formål -- de er teknologisk dyktige og kunnskapsrike, og bruker teknologien til egen vinning eller for å skape en bedre og annerledes tilværelse enn den "systemet" kan tilby dem. Den teknologien som preger cyberpunk-romanene er først og fremst informasjonsteknologi (IT) og medieteknologi -- både tradisjonelle massemedier og "cyberspace". Dette er nye _interaktive_ medier som er basert på sammensmeltingen av IT og telekommunikasjonsteknologi. Et eksempel er det verdensomspennende datanettverket Internett. Også bioteknologi og andre teknologier kan ha en viktig rolle. Handlingen er lagt til en nær fremtid, ofte kun få årtier inn i fremtiden. Egentlig skriver cyberpunk-forfatterne om vår egen tid. De forstørrer og forsterker trender de ser rundt seg for å vise dem frem for leseren. Cyberpunk-forfatterne har et _tvetydig_ forhold til teknologien. Den har på samme tid både positive og negative egenskaper og konsekvenser. Teknologi kan brukes til å styre og manipulere mennesker, men den kan også brukes til å frigjøre mennesker -- og begge deler skjer på en gang, og det skjer så fort og så omfattende at ingen kan holde oversikten over det. Tidligere har teknologien vært nettopp det som har gjort samfunnet forutsigbart, logisk og stabilt. Men i cyberpunkernes samfunn er teknologien i så sterk og rivende utvikling, og fører til så mange forandringer på en gang, at den gjør samfunnet omskiftelig og uforutsigbart, tilsynelatende kaotisk og uten styring. Og selv om det er logikk og lovmessigheter i det som skjer, så sitter leseren likevel igjen med en opplevelse av hvor underlig, merkelig og kaotisk tilværelsen er i dette nye samfunnet. Cyberpunk-forfatterne skriver altså om konflikten mellom det gamle velordnede og forutsigbare industri-samfunnet, og det nye, uoversiktlige og omskiftelige informasjonssamfunnet. IT er en teknologi som brukes på alle områder i samfunnet. Den har ledet til utviklingen av nye medier og nye former for kommunikasjon, nemlig de såkalte _interaktive_ mediene. Dette er medier som er toveis og som krever aktiv deltagelse av brukerne. Samtidig er IT også den teknologien som forandrer seg aller hurtigst, og dette er en viktig årsak til at samfunnet preges av så mye forandring. Teknologiene som cyberpunk-forfatterne beskriver har også den egenskapen at de visker ut forskjellene mellom det naturlige og det kunstige, forskjellen mellom menneske og maskin -- eller som en cyberpunker vil si: forskjellen mellom kjøtt og metall. I en cyberpunk-fortelling kan menneskene få kunstige organer, kunstige armer og bein, kunstige sanser og så videre, enten ved hjelp av bioteknologi, eller ved hjelp av elektronikk. Og fremfor alt kan sansene, eller hjernen selv, kobles direkte opp mot datanettverket, dvs. kobles opp mot det som er i den andre enden, enten dette er en maskin eller et annet menneske. Skallepluggen, forbindelsen mellom hjernen og datanettet, er en av cyberpunkens store drømmer -- og mareritt. Med en slik kobling kan menneskene ende opp med å bli en del av "maskinen" eller "systemet", istedenfor å være selvstendige individer. Samtidig innebærer tilgangen på ufattelig mye informasjon, og til et nytt medium der hvem som helst kan kontakte hvem som helst hvor som helst i løpet av sekunder eller minutter, en veldig makt-overføring til individet, og dermed en kjempemulighet for frigjøring og demokratisering. Igjen finner vi et tvetydig perspektiv på teknologien. Den fører til både positive og negative konsekvenser på en gang, og begge deler i veldig stor skala. Avstanden mellom ekstase og panisk redsel er liten, fordi den samme teknologien kan forårsake begge deler. Cyberpunkerne skriver om teknologi og kultur som noe som er tett sammenvevet og ikke kan skilles fra hverandre: teknologi er kultur, teknokultur. Teknologi er ikke noe som er adskilt fra livet eller kulturen, teknologi har alltid vært kultur, men først nå ser vi dette helt klart. Cyberpunk-forfatterne kjennes igjen vel så mye på grunn av sin stil som på grunn av temaene. Form er en like viktig del av cyberpunken som innholdet. Cyberpunkernes stil er: _urban_ (preget av livet i storbyene), _hektisk_ (det skjer mye hele tiden, og nye konsepter og ideer kastes løs på leserne uten nødvendigvis å bli forklart, informasjons- tettheten er høy). Stilen er også _intens_ (landskaper, teknologier, og mennesker males frem for leseren på en rå og energisk måte med sterke bilder) og _bizarr_ (det er alltid mye som er uventet, rart eller sært). Ofte har en cyberpunk-fortelling likheter med en hardkokt detektiv-roman i formen. SUBKULTUREN Inspirert av cyberpunk-litteraturen begynte en del individer og grupper å oppfatte seg selv som cyberpunkere på slutten av 80-tallet, dels fordi de var enige i de beskrivelsene de fant av samfunnsutviklingen i cyberpunk-litteraturen, og dels fordi de identifiserte seg med hovedpersonene i cyberpunk- fortellingene. Blant disse gruppene finner vi _hackere_, som er personer (oftest gutter) som har svært god peiling på datamaskiner; _crackere_ eller datasnoker, som begår datainnbrudd, dvs. bryter seg inn på datamaskiner som de ikke har tillatelse til å bruke; og_ravere_, som er ungdom som er med i rave-kulturen med rave-parties etc. En finner også _studenter_ og andre som er opptatt av ytringsfrihet og demokratisering i de interaktive mediene; og _datayuppier_, som er akademikere, forhenværende hippier, anarkister og andre fra "mot-kulturen" som har begynt å jobbe i databransjen. Cyberpunk-subkulturen er i stor grad en internasjonal ungdoms-subkultur, som er basert på og avhengig av elektroniske fora og kanaler -- til å begynne med oppslagstavler (BBS'er), senere de globale datanettverkene, særlig Internett. Cyberpunkerne er aktive, nysgjerrige og vitebegjærlige individualister som er svært opptatt av at den informasjonen de ønsker skal være tilgjengelig når de ønsker den. Og informasjonen skal være oppdatert, ha så stor detaljrikdom som man ønsker, og den skal helst ha en form som er "kul" eller "hip". Informasjonen skal kunne velges ut og settes sammen av en selv, og helst skal man også selv kunne bestemme hvordan den presenteres. Aviser og ukeblader blir for overfladisk, tregt og klumpete. De fleste cyberpunkere bruker derfor datamaskin til å hente informasjon fra datanettene. "Information wants to be free", sier cyberpunkerne. Målet må være en mest mulig åpen og lik tilgang til informasjon, fordi informasjon er makt og frihet. NEUROMANCER William Gibsons roman _Neuromancer_ (1984) ble et referansepunkt for cyberpunk-forfatterne, og utløste også cyberpunk-subkulturen. Ordet cyberpunk ble funnet opp litt tidligere, men det var først da det ble brukt i forbindelse med anmeldelser av _Neuromancer_ og andre cyberpunk-romaner at dette ordet ble kjent og kom i almen bruk. Sentralt i _Neuromancer_ står ideen om _cyberspace_, et ord Gibson laget for å beskrive en teknologi han tenkte seg der et globalt datanettverk kunne overføre både bilder, lyd og film i sanntid til brukerens hjerne, og hvor enhver form for informasjon kunne representeres i en grafisk form -- et radikalt nytt, annerledes og allestedsnærværende medium. Gibsons versjon av _cyberspace_ tilsvarer det vi idag vil kalle _distribuert_Virtual_Reality_ (VR) -- eller VR i nettverk. Dette er fordi Gibsons visjon om cyberspace har inspirert og ledet teknologene som jobber med å utvikle interaktive medier, VR og multimedia. Men mens cyberpunk-forfatterne har et tvetydig forhold til teknologien, så har de som utgjør cyberpunk-subkulturen ofte et entydig positivt forhold til den. Subkulturen deler forfatternes skepsis til og kritikk av tradisjonell politikk og massemedia, men de er ofte adskillig mer optimistiske med hensyn til teknologiens muligheter som problemløser. Gibson, som av mange har blitt utpekt til "cyberpunkens far" har tatt avstand fra både subkulturens teknologioptimisme og den gurustatusen den ønsker å gi ham. "Alt jeg gjorde var å gi computer nerds skinnjakker og en attitude", har han sagt i et intervju. Hans egen tvetydige holdning til teknologien viser seg også i at han skrev Neuromancer på en skrivemaskin -- først flere år etter at Neuromancer var gitt ut skaffet han seg en PC hjemme, som han bruker til tekstbehandling. Inntil da hadde han kun betraktet datateknologien på avstand. CYBERPUNKENS UTVIKLING Bruce Sterling har i tillegg til flere cyberpunk-romaner og novellesamlinger skrevet mange artikler og manifester om hva cyberpunk er og om målsetningene til den litterære bevegelsen. Mye av dette er lagt ut på Internett. Etter den opprinnelige kretsen av cyberpunk-forfattere har det også kommet en "2. generasjon", nye forfattere som skriver i cyberpunk-genren, bl.a. Marc Laidlaw, Neal Stephenson og Simon Ings. Idag har vi fått en kommersiell utvanning av cyberpunk-begrepet. Det som begynte som en litterær krets og bevegelse, og ble til en global subkultur, har nå blitt fanget opp av massemedia og blitt til en markedsføringsstrategi for alt mulig rart innen musikk-, mote-, film-, og dataspill-industri. Selv om forfatterne fortsetter å skrive, og selv om subkulturen fortsetter å eksistere, mener mange at cyberpunk-merkelappen vil forsvinne ut av bruk fordi den har blitt så misbrukt og ødelagt. ANBEFALT LITTERATUR OG FILMER Nedenfor er et lite utvalg av cyberpunk-litteratur og filmer. Det finnes dessverre lite cyberpunk på norsk. William Gibsons nyeste roman, _Virtual Light_, kom i norsk utgave 1994 (_Virtuelt lys_). I _Alternativ Framtids_ novellesamling _Vidunderlige nye verden?_ (1994) finnes to bidrag som er cyberpunk og flere andre som berører cyberpunk-temaer. Noen eldre bøker er så nær opp til cyberpunk at de trolig ville vært kalt cyberpunk hvis de hadde vært utgitt idag: Ingar Knudtsens novellesamling _Lasersesongen_ (Rune forlag 1977) og Øyvind Myhres roman _Sabotørene_ (Cappelen 1978). Bing & Bringsværd redigerte antologien _Jeg -- en maskin_ (Lanterne science fiction 1973), som presenterer flere kjente forløpere for cyberpunk for norske lesere. Tidsskriftet Samtiden nr. 2 1994 er et temanummer om cyberpunk. Gateavisa nr. 5 1992 (nr. 141) er et temanummer om ny teknologi med mange artikler om cyberpunk-relaterte emner. Ellers må man lese på engelsk: _Wired_ (månedlig teknokultur-magasin) _Storming the Reality Studio_, redaktør: Larry McCaffery (artikkelsamling om cyberpunk, + et par noveller) _Burning Chrome_ av William Gibson (novellesamling) _Neuromancer_, _Count Zero_, og _Mona Lisa Overdrive_ av William Gibson (romaner; Gibsons "cyberspace-trilogi") _Mirrorshades -- the Cyberpunk Anthology_, redaktør: Bruce Sterling (novellesamling som gir et variert, nyansert og autoritativt bilde av cyberpunk) _Mindplayers_ og _Synners_ av Pat Cadigan (romaner) _Patterns_ av Pat Cadigan (novellesamling) _Heatseeker_ av John Shirley (novellesamling) _Deserted Cities of the Heart_ av Lewis Shiner (roman) _Software_ og _Wetware_ av Rudy Rucker (romaner) _Transreal_ av Rudy Rucker (novellesamling) _Blood Music_ av Greg Bear (roman) _Crystal Express_ av Bruce Sterling (novellesamling) _Schismatrix_ og _Islands in the Net_ av Bruce Sterling (romaner) _Dad's Nuke_ av Marc Laidlaw (roman) _Snow Crash_ av Neal Stephenson (roman) _Hardwired_ og _Voice of the Whirlwind_ av Walter Jon Williams (romaner) _Hot Head_ av Simon Ings (roman) _Silicon Man_ av Charles Platt (roman) FILMER Blade Runner. 1982. Regissør: Ridley Scott Hardware. 1990. Regissør: Richard Stanley Robocop. 1987. Regissør: Paul Verhoeven Robocop 2. 1990. Regissør: Irvin Kershner Strange Days. 1995. Regissør: Kathryn Bigelow Terminator. 1984. Regissør: James Cameron Terminator 2. 1991. Regissør: James Cameron Total Recall. 1990. Regissør: Paul Verhoeven