CYBERLIFE 2000

OKTOBER 1992

Vanya snakker om jobben sin, om markedsføring, informatikk og satellittdata. Jeg forsøker å høre spor av litauisk aksent, men mislykkes. Hun har jo bodd i Canada hele livet. Hun har på seg en sort tettsittende genser, trukket opp til albuene. Blikket glir over de veltrente underarmene og opp til de brede skuldrene og det markerte ansiktet. Elektromagnetisk stråling strømmer inn i øynene mine, reflektert fra Vanya. Vi har utvekslet elektromagnetisk stråling i over et halvt år, men det er første gang jeg mottar strålingen direkte fra kroppen hennes. Jeg traff henne for en halv time siden utenfor et av byens større hoteller, og vi sitter nå i en uforstyrret kinesisk restaurant.

Jeg tenker på verden for 20 år siden, da jeg gikk i barneskolen. En verden uten CD-plater, arbeidsstasjoner, mikrobølgeovner, datanettverk, videospillere og laserskrivere. En steinalderverden. Herregud så glad jeg er for at jeg ikke var voksen den gangen. Da ville jeg ha hatt en pre-teknologisk, autistisk studietid.

Vanya beveger armene, og jeg følger muskelspillet i overarmene, en funksjonell bevegelse som fremheves av genseren nesten enda mer sensuelt enn naken hud ville ha gjort. Hun snakker om hvor deilig det er å være sterk og i god form. Hun trener mye med vekter og løper for å holde seg i god aerobisk form. Men nå har hun reist rundt i Europa i to uker, fra en hovedstad til den neste, fra et hotell til et annet, og hun har hatt liten anledning til å trene. Vi snakker om muskler og kjønnsroller. Jeg spør om hun har drevet med kampidretter som karate eller bryting. Hun har drevet med taekwondo. Bryting forbinder hun primært med erotikk, ikke idrett. Akkurat som jeg.

CYBERSPACE

Cyberspace. Det digitale rom. En mer radikal og omveltende teknologi enn kulepennen og bilen. Til sammen.

Mens relativitetsteoriens verste vulgærpopularisatorer fortsatt forteller oss at samtidighet ikke finnes, ser vi konturene av en digital kultur der enhver kan være samtidig og samromlig med hvem som helst. Vi står ikke foran Vannmannens tidsalder, og heller ikke foran miljøaktivistenes middelalder-paradis, men foran den digitale individualistens og de digitale fellesskaps epoke.

Den første historiske omveltningen fant sted da språket ble oppfunnet og mennesker kunne formulere sine tanker og ønsker og kommunisere dem med hverandre når de oppholdt seg på samme sted og tid.

Den andre store omveltningen kom da noen greide å lage en fysisk representasjon av kommunikasjon som et mønster på fysiske objekter - steiner, tau, papyrusruller; skriftkulturen overvant mange av begrensningene ved å måtte være på samme sted og tid.

Den tredje store omveltningen, overgangen til maskinlesbar kommunikasjon, fullfører sirkelen ved å overvinne begrensningene ved å måtte være på samme sted og tid ved å gjøre hele planeten til samme sted og tid.

Vil du treffe folk som har de samme sære interessene som deg, de samme politiske og ideologiske sympatiene, samme religion, seksualitet og livsstil? Eller noen som er helt annerledes enn deg på områder hvor du ønsker å finne noe nytt? Noen som kan bidra til å utdype ditt eget perspektiv på tilværelsen? Noen du kan holde kontakten med daglig, gjerne flere ganger om dagen, og besøke når du er ute og reiser?

Kom deg inn i cyberspace. Skaff deg (adgang til) en datamaskin som har tilknytning til de store internasjonale datanettene. Meld deg på elektroniske diskusjonslister, tidsskrifter og nyhetsgrupper.

Les dem, og begynn å bidra til diskusjonene. Skaff deg kontakter ved personlig mail til folk som du synes skriver om interessante ting.

Er du interessert i fraktaler, antropologi eller amatørradio? Vil du vite mer om Nepal, skarpe våpen, hedenske religioner, bonsai-dyrking, hjemme-brygging, karibiske kulturer eller skinheads? Vil du gjerne diskutere tatoveringer, futuristisk arkitektur, Monty Python, internasjonalt diplomati, brødoppskrifter, utelivet i Singapore, sportsdykking, vampyrers seksuelle og musikalske preferanser, barnelitteratur, Madonna eller polysentrisk extropianisme? Hvert av disse temaene har sitt eget forum, en egen mailgruppe som er laget for nettopp dette temaet. Det finnes også en del mer esoteriske, spesielle og/eller outrerte grupper som vi ikke skal komme nærmere inn på i denne omgang.

Noen slike elektroniske fora er mer eller mindre lukkede eller private, andre er offentlige og tilgjengelige for enhver bruker. Noen leses av tusenvis og hundretusenvis av mennesker, mens andre leses av kanskje bare et par håndfuller av personer.

Har du en interesse som du ikke finner et forum for? Lag din egen elektroniske diskusjonsliste for den, bekjentgjør den via de mange nyhetsdistribusjonskildene i cyberspace, og du vil motta mail fra de underligste steder fra folk som er interessert og vil være med i ditt nye forum.

DESENTRALISERING AV NYHETSDISTRIBUSJONEN:
DET PERSONALISERTE DIGITALE MANGFOLD.

Idag har nyhetsbildet et sentrum og en periferi. Sentrum er definert av Dagsrevyen, Aftenposten, VG og Dagbladet. Periferien er definert ved de temaer og nyheter som ikke tas opp av mas(s)emedia-monopolene. Vi serveres døgnfluebegivenheter; katastrofer, voldsorgier, nasjonalromantikk og sex-skandaler i en salig lapskaus som blir kalt "nyheter", men som ikke er annet enn ordskramlende farveklyser, sensasjonsopium for folket. Små forandringer, store forandringer over tid, 'vanskelige' emner, uvanlige emner og kryssforbindelser, og fremfor alt: helt nye emner - alt det som egentlig utgjør nyheter - glimrer som oftest med sitt fravær. Eller rettere sagt, det er jo nettopp det det ikke gjør. For hvordan skal folk kunne vite at de ikke har fått informasjon om noe de aldri har hørt om, og derfor ikke kan forestille seg, men som de burde få anledning til å kunne sette seg inn i?

Det er bare en måte å oppnå dette på: en omfattende oppbygging av en elektronisk, umiddelbar, desentralisert, og mangfoldig infrastruktur for kommunikasjon og nyhetsformidling.

Med andre ord: etableringen av en digital kultur.

Imorgen vil nyhetsformidling og personlig kommunikasjon bli integrert i en og samme tjeneste. Avisen vil ikke være et masseprodusert fysisk objekt; istedet vil den bestå av en utskrift (eller et skjermbilde) av individuelt tilpasset og utvalgt informasjon som brukeren abonnerer på. Utvalget av nyheter til en abonnent vil være personalisert - dvs. at emnevalg, nivå og presentasjonsstil vil være bestemt av abonnenten, gjennom en personlig interesseprofil som abonnenten bruker til å finne eller selektere nyheter.

TV i sin nåværende form vil (bør) forsvinne, og vil bli erstattet av avanserte grafiske brukergrensesnitt, og av video- og audiosekvenser som kan personaliseres på samme måte som avisen, og integreres i det samme kommunikasjonssystemet, som også vil inkludere multisensorisk telefon, elektronisk korrespondanse, video, animasjon og digital lyd.

Opprettelsen av en interaktiv digital kultur med mange uavhengige kommunikasjons- og nyhetskanaler, og med kraftige verktøy for personalisering av informasjonsstrømmen, vil oppløse mas(s)emediamonopolene og det derav følgende sentrum i informasjonsstrømmen. Dette vil omsider forhåpentligvis forvise VG-journalistikken, Bush og Bondevik dit de hører hjemme: i en liten grumsete bakevje i informasjonsstrømmen.

Og mens vi er inne på nyheter, her er en god en: det digitale skredet er godt i gang, og er kommet for langt til å kunne bli stoppet eller "regulert" av politikere og annet maktpakk.

Vi vil kunne få en "global village", eller rettere sagt: mange globale landsbyer, der digitale interessefellesskap basert på personlige verdier og interesser vil bli viktigere enn nasjonalitet, klasse, rase, kjønn, og alder. Det autonome menneske som lever sitt liv på en bevisst måte vil oppnå en radikal økning både i sin personlige frihet og i fellesskap med likesinnede. Og økningen i selektert informasjon og interaktivitet i et fellesskap vil kunne bidra til at hver enkelt kan oppnå både en skarpere definisjon av sin egen personlige identitet og få meget sterke redskaper til å utforme sitt eget liv.

EPILOG

Tidlig november. Et vått og klebrig slim som hverken er sne eller vann ligger i gatene, klenger seg til støvler og bukser mer heftig enn en abort med hjemlengsel. En jævlig måned.

Men om to uker kommer Vanya igjen til Oslo.