Til slutt kan det passe å vise hvilke følelser PF kan inspirere hos brukerne. På epostlisten for PF dukket det i mai 2004 opp en melding med emne "Things pf can't do?" fra en som ikke hadde drevet så mye med brannmurer før, og som forståelig nok syntes at det var vanskelig å få alt til å virke slik det var meningen at det skulle.
Det førte selvfølgelig til litt diskusjon, og flere mente at om PF var vanskelig for en nybegynner, så var i alle fall alternativene ikke bedre. Tråden endte med at Jason Dixon brøt ut i prisnings-haiku, som vi likegodt gjengir slik det kom, med Jasons kommentarer:
Compared to working with iptables, PF is like this haiku: A breath of fresh air, floating on white rose petals, eating strawberries. Now I'm getting carried away: Hartmeier codes now, Henning knows not why it fails, fails only for n00b. Tables load my lists, tarpit for the asshole spammer, death to his mail store. CARP due to Cisco, redundant blessed packets, licensed free for me.
Jason Dixon, på PF-epostlisten 20. mai 2004 (http://marc.theaimsgroup.com/?l=openbsd-pf&m=108507584013046&w=2)